torsdag 23. mai 2013

Trodde aldri eg skulle bli trener for noen idrett.... ;)



 Tida flyr og plutselig er det torsdag igjen ;) Torsdager er det barneidrett på Orre, fra klokka 5 til 6. Me har gått der siden i høst, og der har vert alt fra 5 til nærmere 30 barn fra 0 til 4 år, med voksne. Hanne elsker det, å få løpe frem og tilbake  i en stor gymsal, sammen med mange andre barn (og litt  mamma, mest pappa), er kjempe gøy! ; ) Og så er det et godt tilskudd i hverdagen for oss voksne også. Å ha en aktiv 2 åring i hus, kan røyne på både plassen og tålmodigheten til tider. Det har derfor vert herlig å kunne gå i gymsalen og sluppet ho laus litt, spesielt når det har vert så dårlig vær ute !!

MEN for noen uker siden sa Monica, som har vert leder, takk for seg. Ho kunne ikkje ha det lenger. I fleire veker hadde ho snakka om dette, i håp om at noen ville ta over etter ho. Men ingen meldte seg... Da klarte ikkje min kjære nabo Hege og eg å la være å sei at me kunne ta det. Det er en for viktig aktivitet for oss, til at det skulle forsvinne. Så for 2 uker siden hadde me det for første gang.  Eg var kjempe spent!   Spesielt spent på kor mange som ville komme, eller om noen ville komme i det hele tatt. 8 unger med foreldre kom der. Me sang i begynnelsen, slik me alltid har gjort med Monica, tre fire sanger med bevegelser. Så er det frem med madrasser og diverse som de kan leke på. Og etter en masse leking har me en liten avslutning med litt sang igjen.




Det gikk veldig bra, følte eg hvertfall. Og eg kjente kor mye eg har savnet sånt! Eg har alltid vert engasjert, likt å ha litt ansvar og få bidra. Og så har eg jo alltid likt å arbeide med barn, og har vert med å ledet barnekor, hobby grupper o.l. Men det har ikkje vert mulig for meg på mange år. Og det var jo ikkje akkurat planlagt nå heller. Men me har nå uansett vert der nesten hver torsdag. Yngve kjører jo, så eg sitter bare på, det koster meg jo ikkje så mye krefter ;) Og så er Yngve veldig aktiv med Hanne der.
Men sjøl om eg tidligere har vert leder for diverse ting, hadde eg aldri trodd eg skulle bli leder for en idrett hehe...  men det gikk bra, og alle såg ut til å  kose seg, og det var det viktigste.
I dag var det påan igjen, men i dag kunne ikkje Hege (lærere har det travelt ;), så eg skulle ha det heilt aleine (Yngve var jo med, og Gisle, mannen til Hege. Så eg hadde god moralsk støtte ;). Og i dag kom der 17 barn med foreldre !! ;) Selv om alle barna var heilt høge på ett eller anna... sommer og sol kanskje? hehe, ikkje vet eg, men der var et liv uten like. Så det var ikkje alltid like lett å bli hørt, men det såg ut som alle koste seg hvertfall ;)

Dette var siste gang før sommeren. Me får ikkje ha det på sommeren for skolen må være heilt stengt pga brann forskrifter. Men me satser på å starte opp så snart skolen åpner til høsten. Eg kjenner eg gleder meg! Det har vert veldig kjekt disse to gangene. Og når flere foreldre kom bort å sa kor bra det var at me gjor dette, og at me fixa det så bra, da føltes det VELDIG bra ;) Det er gjerne ingen sak for andre å gjøre noe sånt. Men for meg, som "bare har gått hjemme" i snart 3 år, er det kjempe kjekt å føle at eg gjer noko. Og noko eg faktisk fungerer noenlunde til. Det gir en kjempe mestringsfølelse, et skikkelig kick, som gjer at eg sitter å smiler ennå. Eg kjenner jo eg blir sliten, både fysisk og mentalt... men den gleden eg sitter igjen med er vel verdt noen eventuelle "hopp og sprett" utover kvelden ! ;) SÅ eg håper inderlig at me klarer fortsette til høsten. For det er ikkje bare Hanne som trenger det, det gjer eg og ! ;)


Så håper eg alle andre og har noko som gir et kick i hverdagen, at ikkje livet bare suser og går, men at me har noko som gjer at en stopper opp og kjenner seg bra, flink, verdsatt. For det trenger me alle, uansett om me har mange begrensninger eller ikkje. Og kanskje spesielt om en har mange begrensninger. Eg tror alle kan gjer NOE, på sitt eget nivå... Det kan jo være du er så heldig at jobben din gir deg et kick, eller det å være leder, danse, synge solo, eller så enkelt som å si hei til alle du møter på tur, eller være medleder på barneidrett... ;) Det er verdt å hive seg utpå, for en får så mye igjen ! ;)

Ka gir deg et kick i hverdagen ?? ;)



(men hysj.... ikkje sei noko til NAV, det kan jo være de krever at eg begynner å jobbe, siden eg kanskje klarer dette.....;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)