VÅRE SØTE SMÅ...katter... ;)

Bortsett fra 2 år hvor jeg bodde i en veldig liten hybel, og en jeg ikke kunne ha katt i, har jeg hatt katt hele livet! Den første katten jeg kan huske, er Busti. En flott skogs katt. Jeg var veldig glad i Busti, uvisst om hun var like glad i meg, da vi har bilder der jeg går og bærer henne (nesten bare) etter hodet... Hun ble ganske gammel og jeg husker det var stor sorg når hun døde! Etter henne hadde vi vel et par katter mens jeg fremdeles bodde hjemme, blant annet Labbetuss Ressi Tessi, jada litt av et navn ;) 

Spidy

De to første årene etter jeg flyttet hjemmefra hadde jeg ikke katt (bare hamster) , for det var en veldig liten leilighet og midt i Sandnes sentrum. Ikke spesielt katte vennlig... Men så flyttet vi (Yngve og jeg) til en større leilighet, litt lenger fra sentrum. Yngve var også vant til å ha katt, så han savnet det veldig han også. Derfor fikk vi Spidy ;) Hun var skogskatt. Hun fikk gå ut når hun ville. Dette måtte jo resulterer i katt unger når ikke p pillen alltid ble gitt i tide ;) 2 ganger 4 herlige katt unger fikk vi, det var veldig koselig ;) Det er uvisst hvor godt huseieren likte det, men det ble hvertfall aldri et tema ;) Vi har jo alltid vert oppfinsomme med navn, så i det første kullet ble det Twosome (hvit med 2 flekker på ryggen), Threesome (hvit med 3 flekker på ryggen;), Bamse og Svarten. Svarten ble gitt bort ganske tidlig, men de tre andre hadde vi lenge. Men det endte med at vi satt igjen med Spidy.

Det 2. kullet til Spidy

Etter en tid kom der 4 til ;) Her satt vi igjen med Sølvfot veldig lenge, helt til vi Desverre måtte flytte til en leilighet der vi ikke kunne ha katt :( Det var med tungt hjerte vi måtte gi fra oss Sølvfot og sende Spidy til Etne, til foreldrene mine ;) Men hun har det godt på gården der. 

Sølvfor er nok den flotteste katten me har hatt!

Tottsie

 Den neste leiligheten vi flyttet til kunne vi heldigvis ha katt, da fikk vi Tootsie, hentet fra venner på Bryne. Tror hun må kalles en fortausmiks ;) Men er den smarteste, men galeste, særeste katten jeg noengang har vert borti!!! Når hun var liten oppførte seg som en hund. Hun elsket å spille fotball og at vi kastet ting hun kunne hente. Hun likte også når Yngve og jeg kastet ting til hverandre, da stod hun i midten og hoppet for å prøve å få tak i det vi kastet. Hun tok salto til hun ble helt svimmel. Etter hvert ble hun fullstendig knyttet til Yngve, og forguder han over alt i verden! Hun vil ligge under dyna hans om natten, på magen hans på sofaen eller i fanget hans når han sitter ved pcen. Han kan gjøre akkurat som han vil med henne, hun godtar alt!! Men mot alle andre er hun mannevond. Til tider kan jeg nesten ikke røre henne før hun freser og prøver å klore meg. Dette har jo desverre gått ut over Hanne også stakkar, for hun elsker jo katter, og klarer ikke holde seg unna! Det har endt med utallige koremerker, for Hanne lærer jo aldri heller!! 

For en tid siden fann vi ut at vi skulle prøve å anskaffe en liten katt unge, kanskje det ville gjøre Tootsie mildere stemt ;) Vi fikk en hann katt, kalte den Mango, et snillere navn enn Mongo som vi egentlig kunne kalt den....! I starten ble Tootsie litt mildere stemt, men så brå snudde det, og hun ble verre enn noen gang. Men det positive var at Hanne kunne leke med lille pusen, hun fikk gjøre akkurat som hun ville med den, og de ble veldig gode venner! Desverre forsvann han etter bare et par måneder ! 

Mango

Mango og Tootsie mens de ennå gikk overens...

Hanne og Mango i katte sengen.

Det ble stor sorg i huset! Hanne gikk ofte til døren, lokket "pus, pus, pus", strakk ut hånden og gne fingrene mot hverandre slik hun har sett vi har gjort når vi lokker på kattene. Uff hadde veldig vondt av henne da. Og hun gikk jo kjapt over til å ville kose med Tootsie igjen, noe som igjen resulterte i kloremerker og nå også bitt. Vi kunne ikke ha det sånn!! Enten måtte Tootsie vekk, eller vi måtte prøve en gang til, med en ho katt unge denne gangen.

 

Tingeling

Tingeling koser med adoptiv mammaen

 Det var veldig tilfeldig at vi fikk Tingeling. Yngve var på vei til jobb når han hørte på jærradioen at noen hadde funnet en liten stripete katt unge. Han lurte med det samme på om det kunne være vår, og ringte meg. Jeg ringte så til de som hadde funnet katten. Dessverre var det ikke vår, men en liten jente pus, som nok ikke var mer enn rundt 8 uker gammel. Han som hadde funnet katten kunne ikke ha den selv, så om vi ville eller kunne ha den måtte vi bare komme og hente den! Vi tenkte på det i 2 dager, før vi bestemte oss for å ta sjansen. Og det har vi ikke angret på ;) Tootsie var veldig skeptisk den første dagen, men det viste seg raskt at det var en katt unge hun trengte. Etter ei uke hadde hun tatt lille Tingeling til seg. Tootsie ble veldig forandret, og oppfører seg som en hønemor. Hun er også mye lettere å ha med å gjøre for oss andre også, men det beste er jo at Hanne har fått en ny liten pus hun kan leke med. Hun kommer stadig bærende på Tingeling, som kanskje ikke er helt happy, men finner seg i utrolig mye!! Så nå håper vi inderlig at den nye familie situasjonen holder seg slik en stund, for nå er det ro og harmoni i hjemmet både blant 2 og 4 bente ! ;)

Prøver å gjemme seg for Hanne... Kan bli litt mye kos til tider ;)

To gode venner! ;)