onsdag 22. oktober 2014

Kjære Erna



Nå er eg så lykkelig og spent ! Det har vert så kjekt å lese aviser og se nyheter i det siste. For du skjønner, eg er en av de uføre. Og faktisk av de som ikkje ønsker å være ufør. Og Endelig føler eg det er noen som har skjønt at eg ønsker å jobbe !! Du kan tro det er herlig å vite, at det er noen der ute som skjønner, som forstår meg. Som ser at eg har kjempe lyst til å være en del av arbeidslivet, og at noen faktisk ser at det er bruk for meg. For det er jo noe av det som blir savnet aller mest. Å , føle at en bidrar, få virke til noe, få være nyttig, å ha noe meningsfylt å gjøre hver dag. Og kanskje i tillegg få leve ut drømmer og realisere seg selv. Ja og få litt bedre økonomi skader jo heller ikkje.



Så tusen takk Erna, for at du ser oss, og meg. Eg er lykkelig og ja, veldig spent. Ja veldig spent på å lese fortsettelsen, for eg regner med det kommer mer gode nyheter ? ! Og eg er veldig spent på hvordan du klarte å knekke sykdoms koden ?? Nå venter eg spent på å lese om hvordan du klarte å finne en kur mot epilepsi. Eg gleder meg så til å bli kvitt smertene og krampene som kan holde meg våken om natten, eller holder meg lenket til sofaen om dagen. Slik at eg kan få energi nok til å jobbe... og få fikset musklene mine, slik at jeg er sikker på at de alltid virker, så eg klarer å gå på beina hver dag. Og hvordan du skal fikse epilepsien i hodet, sånn at eg igjen kan bli flink, og klare å konsentrere meg nok til å lese et avsnitt og faktisk skjønne hva som står der første gang (åh som eg har savnet å kunne lese, både fagbøker og annen litteratur, elsker det !! ). Eller hvordan du skal få hodet mitt til å henge med i samtalen med mennesker, uten å lure på hva det egentlig ble spurt om, eller hva var det me snakket om?

Og resten av Norge venter nok spent på hvordan du klarte å kurere kreft, ME, MS, alle psykiske lidelser og alle andre kroniske sykdommer !



Hva ?? Har du ikkje funnet det ut ?? Nå ble eg skuffet !! Men hva nå da ?

Nei dette kan eg ikkje tro !! Har du virklig klart det umulige ?? Har du funnet noen som vil ansette alle oss som har store begrensninger ?? Det er jo et enda større under enn om du hadde funnet svaret på alle sykdommer ! Du er jo helt utrolig kjære Erna !! For det trodde eg faktisk ikkje var mulig, hvertfall ikke når en ser hvor mange som er arbeidsledige av de som er friske. Så har du faktisk gjort det umulige, og funnet noen som vil ansette meg. For bare et år siden konkluderte NAV (endelig etter 17 år) med at det ikkje var noen som ville ansette meg i en liten stilling engang. For kanskje kunne eg klart en 20 % stilling i perioder. En stilling der eg kan komme og gå som eg vil. En stilling som ikkje innebærer særlig fysisk belastning, for det blir eg dårlig av; kramper og smerter. Der det ikkje er noen som er avhengig av at eg kommer når eg egentlig skal. Ja for du skjønner at planlegging er umulig, da eg aldri vet hvordan kroppen funker før eg står opp om morgen. Og selv om morgen faktisk er god, kan ettermiddagen bli vanskelig likevel. Så NAV sa seg endelig enig om at det var umulig. De såg endelig at eg faktisk ikke har mer restarbeidskraft enn det eg trenger til å rydde mitt eget hjem og passe mine egne barn. Så hvor, kjære Erna, eg er så spent på hvor eg har fått jobb ?? For eg lengter virkelig etter et sted å gå en dag av og til, når eg funker rimelig bra. Noen andre å snakke med i løpet av en god dag, enn mann og barn. Og lengter etter å få noe mer ut av livet enn å være mor og husmor hjemme ,og å gå å kjenne på smertene.



Hæ?? Nei nå skjønner eg ingenting !! Har du ikkje funnet jobb til meg ? Men da må du forklare meg hvordan du har tenkt dette. Må eg bli friskere av meg selv ? Og finne meg jobb selv ? Og eg som trodde noen endelig forsto. At du faktisk forsto. Men det var jo litt for godt til å være sant. Ja eg var nok litt dum nå, eller veldig dum kanskje. Å være statsminister gjør deg jo ikkje til noen Gud heller, selv om det kan føles slik for en del av "oss". Det har vel ikkje falt deg inn at eg har prøvd meg på dette i løpet av de 17 årene som eg har vert syk ? At det var derfor det tok 17 år å få uføretrygd. Fordi eg faktisk ville prøve alt eg kunne. (og bare for å gjøre ting enda verre, så er det grunnen til at eg ikkje får ung ufør, fordi eg var så dum å presse meg til å jobbe et halvt år etter eg ble 26) Og det at NAV for bare et år siden kom frem til at eg ikkje har noen restarbeidsevne, det var bare tull det da ?! Så du tror faktisk at det eg ikkje har klart de siste 17 årene, det skal eg nå fint klare på 3 år, fordi du setter ned "inntekten" min ? Tror du virkelig det er motivasjonen det står på ??



Nå blei eg skikkelig skuffet og lei meg kjære Erna. Ikkje bare må eg fortsette å være syk, fordi det er faktisk ikkje noe eg velger ! Og eg blir stuck her hjemme, fremdeles uten jobb og med lavere inntekt. Men vet du. Det verste eg sitter igjen med etter dette, er å føle meg som en skikkelig snylter. For det er jo tydeligvis det du tror og mener eg er. Du må jo virkelig tro at alle som sitter uføre rundt om i landet, gjør det fordi me elsker å sitte på ræva og godte oss over de tusenlappene som kommer inn hver måned, uten av me trenger løfte en finger. (Ikkje missforstå, eg er kjempe takknemlig for de pengene, men det er ikkje akkurat noe å "leve livet" på! ) Er det det du tror kjære Erna ? For det er kun hvis du virkelig tror det, at denne nye uførereformen har noe godt i seg. Ja kanskje den får "de slappe" til å lette på ræva og komme seg i jobb. Men for oss som faktisk er syke, noe de aller fleste som har uføretrygd faktisk er, så gjør den ikkje annet enn å senke inntekten og gjøre fremtiden svært så usikker. Noe som aldeles ikkje gjør meg friskere !! Den bunken med regninger eg gjemmer innerst i skuffen er allerede med på å gi meg nattevåk og gjøre meg sykere. Og nå skal det bli enda vanskeligere å få bukt med den bunken hver måned. Tror du virkelig det gir mer krefter til å jobbe?? Og eg vet ikkje om du har prøvd, men da kan eg fortelle deg at jo, når du har 2 barn og sitter med inntekt på ca 15000 kroner i måneden, da merker du det om der forsvinner 500 kroner til !! Så nei "bare" en fem hundrelapp er ikkje overkommelig inntektstap for veldig mange !



Men Javel, skjønner. Eg får takke meg selv som var så dum å bli syk. Og selv om eg lenge har lengtet etter å kjøpe mitt eget hus/hjem, så er eg nå bare glad for at eg ikkje har hatt sjans til å kjøpe meg noe enda, for det ville vert fælt å måtte selge den når eg først hadde klart å få. Så tankene mine går til alle de som faktisk må det. Og alle barna denne reformen går ut over. Mine to inkludert. Nå vet eg ikkje ka eg skal gjøre. Vel eg har ikkje så mange andre valg enn å se på at inntekten går ned i første omgang. Så får eg jobbe med å holde penge stresset nede, slik at eg ikkje blir sykere. Og så får eg bare folde hendene og be om et under. Det skal mange under til her i landet kjære Erna, for at du (og ikkje minst me uføre) skal få det slik me ønsker det, nemlig bli friske og komme oss i jobb.



Nei du gjør det neimen ikkje lett for oss kjære Erna. Men eg gir ikkje opp. Me er tøffere enn du skulle tro, me uføre. Ja det er me nødt til å være for å leve med sykdommen, og i tillegg kjempe for rettigheter. Så du får bare bestemme det du føler du må for å "redde landet". Så får eg brette opp armene og leite etter nålen i høystakken. Den jobben eg kanskje kan klare å få, og å utføre. En liten vaskejobb kanskje? Hvis eg da finner noen som ikkje er så nøye med hvilken dag eg stikker innnom, eller om eg klare å gjøre meg ferdig. Så kanskje, kanskje eg kan tjene nok til å ansette noen til å vaske mitt eget hjem, som eg da ikkje vil klare å vaske selv (og knapt klarer nå). Det blir vel bra kjære Erna, for da får du jo enda flere skattepenger, som du kan bruke til skattelette til de rike.

Forøvrig lykke til videre i (relativt) ny jobb. Eg vet det må være en vanskelig jobb. Men uansett hvor mye stress du får, og hvor mange som blir skuffet over den jobben du gjør, husk på hvor heldig du er, som faktisk har en jobb ! Og skulle du ha noen kroner til overs i det digre budsjettet "ditt", så vet eg om mange som blir lykkelige over noen smuler til. Eg har selv 2 barn som sårt trenger mye vinterklær, så litt ekstra mottas med takk !

Med vennlig hilsen
En av snylterne (tiggerne).....

3 kommentarer:

  1. Ja hva skal en si til dette. Kanskje bare at jeg er enig i at det
    er helt feil å ta fra de som alt har lite og gi skattelette til de
    som har mer enn nok. Skulle ønske de klarte å se forskjell på
    de som faktisk har mulighet for å jobbe litt, og de som er for syke til det.
    Det må være en forskjell på det. trodde jeg. Men så er jeg en enkel sjel
    som ikke er særlig flink til dette med penger. Skrev jo at jeg heldigvis skulel få
    hhjelp med budsjettskriving. Og det fikk jeg. Vi kom gjennom det .
    Ønsker deg lykke til og et stort under. Håper du sender det brevet til Erna.
    Og i tillegg oppfordrer mange andre til å sende lignende brev der de forteller sin
    versjon. Gud velsigne deg :)

    SvarSlett
  2. Erna og gjengen vet ikke hvordan dette er.
    Vi får gå videre,og tenke at det ikke er sikkert at de sitter så altfor lenge...Kanskje de skal få prøve å være hjemme. Ikke en dag,ikke to,men et år? Med dårlig lønn?
    Stå på.!
    Klem

    SvarSlett
  3. Veldig bra at du skrive det du og oss andre meinar. Den som har slike ting nært innpå livet veit best kvar skoen trykker! Varm klem

    SvarSlett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)