Lykkelig 2 barnsmor !! ;)

De er nybadet, rene og mette og sover sin søteste søvn. En i den store sengen sin på rommet sitt, og en sover i sofaen ved siden av meg. Lyset er dempet, det er jo nattatid. Klokka er halv åtte og det er stille i leiligheten. De eneste lydene er noen små sukk og grynt fra den lille gutten ved siden av meg. Og eg, må bare nyte synet og lyden. Kanskje eg skulle lagt meg nå, eg vet jo aldri hvor lenge han sover. Men han har begynt å få en viss døgnrytme, allerede nå, etter 3 veker. Derfor tror eg at han vil ha mat igjen om et par timer, for så å sove i 5-6 timer. Ja det har han faktisk gjort de siste dagene. Den lille skjønne nye gutten vår. Lille Kristian. En snill og god gutt er han. Griner nesten ikkje, bare grynter ;) Joda han kan skrike illsint og, men det er ennå stort sett på stellebordet.

Tenk at eg har 2. 2 herlige barn. 2 som har kommet fra meg. De er en del av meg, og eg en del av dem. Eg som aldri trodde eg skulle bli mamma i det hele tatt, har nå fått 2 fantastiske under. Det er en overveldende følelse. Eller følelser må eg kanskje heller si. Gleden er enorm, overveldende. Men redselen er også doblet. Den bekymringen som ligger i mammahjertet er doblet. Nå har eg to som er avhengig av meg. 2 å være redd for, bekymre meg for. Men eg prøver å fokusere på gleden, og tiden her og nå. Og her og nå er alt lykke ! ;)

Superstolt storesøster !!

Tenk me har hatt han i 3 veker nå. Tida flyr, og ja eg meine det ! Den flyr!! 23.09 ble datoen, selv om det begynte klokka 04, den 22. Hanne gråt på natten, så eg måtte inn å trøste ho. Da gikk vannet... Men bare litt, så etter en telefon til sykehuset, var det bare å gå å legge seg igjen. Men å sove... nei det var jo ikkje mulig, eg skjønte jo at nå var det snart igang !! Noen timer senere ble Hanne kjørt i barnehagen, mannen fikk beskjed om å si fra på jobb at han måtte være hjemme. Og så var det bare å vente.... Riene begynte så smått i ni tiden på morgen. Ikkje noe voldsomt, så det ble film i sofakroken i noen timer. Men i 2 tida var de blitt regelmessige, under ti minutt mellom hver, og vondere ! Så eg bestemte at nå reiser me på sykehuset. Eg skulle jo ha epidural pga epilepsien, så eg ville ikkje drøye så veldig lenge.

For å gjøre en Laaaaaang historie litt kortere.... etter 23 timer med spenning, flere gode doser epidural, x antall innhaleringer av lystgass, 6-7 jordmødre (ja me mista tellingen) og 28 minutt med pressing (etter at alt hadde stått stilt i en og en halv time), klokka 02.43 kom endelig en stor gulhåret gutt til verden. 51 cm og 4015 gram. Tårene trillet på både mammaen og pappaen, mens den fantastiske jordmoren skrøt meg opp i mente. 

Når dette er resultatet etter slitet, så glemmer man fort smerte og hvor sliten man er !! ;)

Ja all ære til jordmødrene mine ;) Neida, eg ba ikkje om å få bytte seks ganger ;) Det ble litt mange, fordi me var der over tre skift... og de hadde litt utbyttinger underveis. Men en gang ba me faktisk om å få bytte sjøl. Me hadde allerede hatt 2 fantastiske jordmødre, så fikk me beskjed om at der ble et bytte igjen. Og ho som kom da var me bare ikkje på bølgelengde med i det hele tatt. Så eg ble litt lei, og sendte mannen på gangen for å høre om det gikk an å få bytte. Det gjorde det, og nei eg angrer ikkje. Eg fikk veldig god hjelp heile veien.

Og fødselen gikk jo veldig greit, det tok bare veldig lang tid !! så det var mer slitsomt enn det var vondt. Men all ære til de som føder uten epidural og/eller lystgass !! Da hadde eg nok vert helt ødelagt !

I 4 tida på natta, fikk endelig mannen reise hjem og sove, og eg håpte og eg skulle få sove litt. Men eg var jo nettopp blitt mamma, så det var jo ikkje mulig. Nei da skulle eg prøve å amme et par timer, noko som selvfølgelig ikkje ble så veldig mye av. Både fordi gutten ikkje var så interresert, og fordi der var lite melk å ta av ennå. Klokka ble borti 7 på morgen, før eg fikk hvilt litt. Så du kan tenke deg eg var på en snurr ;) Men eg holdt meg i fin form, ingen anfall !!

Døgnene på sykehuset husker eg ikkje så mye av, det gikk i en døs, hvor eg sov så mye eg kunne. Men der er ikkje så lett å få sove så godt på sykehuset, så eg ba om å få reise hjem allerede etter 2 dager, og det fikk eg heldigvis ;)

Etter eg kom hjem har eg sovet alt eg kunne, og sakte men sikkert fått litt rytme i hverdagen. Eg har begynt å få gjort ting som har "hengt over meg" ei stund, og føler eg begynner å få litt orden på hverdagen og leiligheten igjen. Det at eg nå får skrevet et blogg inlegg er nok et bevis på det. For det har kommet ganske langt bak i rekka i det siste. 

Eg gleder meg til hverdagene fremmover. Er lykkelig med den fine familien min. Håper eg får tid til litt blogging av og til, men barn, mann og hjem vil nok fremdelse ta mye tid og være første prioritet, slik det har vert i hele sommer... så eg får bare se om der blir noe ekstra tid innimellom ;) 

Håper alle blogg venner og andre som kikker innom har det bra ! Selv om eg har vert mye fraværende her, så har eg tenkt mye på mange av dere. Det er rart, en blir jo kjent med hverandre på et vis her inne også. Og eg tar meg i å tenke på hvordan dere har det, og at eg burde "vert innom" mange av dere. Det har eg og vert av og til, selv om der har blitt lite kommantarer fra meg. Håper på mer tid fremmover, for selv om eg har litt mye å ta meg til for tida, så savner eg bloggen og dere alle ;)