onsdag 15. april 2015

En smule sliten...

Yepp det er det jeg er ! :) 
En smule, eller kanskje en ganske stor smule ! 
Men klage... det skal jeg ikke gjøre :) 
Jeg skal hvertfall prøve å ikke klage, bare fortelle. Eller går det for det samme, når det er snakk om sykdom...? Hvis en forteller hvordan en har det, klager en da ?? Hmm ... jeg er jammen ikke sikker.. Men jeg tenker det burde jo være lov å fortelle hvordan en har det, også når det ikke er så bra. Men terskelen er nok mye større da tror jeg. For nei en vil jo ikke klage. Og kanskje vil en ikke måtte komme med en lang avhandling om tingenes tilstand. Det er så mye lettere å si at alt er fint. Men av og til er det godt å være ærlig også ! Og noen ganger trenger man å fortelle hvordan man har det, selv om det ikke er så bra. Ja det er vel de gangene en har mest behov for å fortelle. Men det er ikke så lett å gjøre det, uten å virke klagete synes jeg.

Derfor sier jeg som regel at det går bra. For jeg liker ikke å klage. Og joda i det store og hele, så har jeg det bra... inni meg :) Men hvis jeg skal fortelle sannheten, så har kroppen vert ganske kranglete den siste tiden. Hvis "du" hadde vert en god venninne som spurte hvordan jeg har det. Så hadde jeg kanskje sagt at akkurat nå er jeg en smule sliten, en stor smule sliten. Jeg hadde kanskje sagt at det verker i kroppen. Spesielt i ryggen, armene og nakken. Og at smertene blir enda værre når jeg skal slappe av. Jeg hadde sagt at de siste kveldene jeg har lagt meg, har jeg hatt kramper i 10-15 minutt, før kroppen har funnet "roen". Jeg hadde kanskje fortalt om at jeg har våknet med neglemerker i hendene, fordi jeg knytter de så hardt i søvne. Og kanskje... men bare kanskje, hadde jeg fortalt om hvordan leiligheten ser ut nå... Den er ikke spesielt ryddig og ren ! Fordi jeg har bare ikke energi nok akkurat nå ! Og kanskje hadde jeg fortalt hvor mye jeg lengter etter å ta Rivotril før jeg skal legge meg, slik at jeg slipper smertene og krampene. Men at jeg ikke gjør det, fordi jeg fremdeles ammer. Og fordi jeg blir en grønnsak av de !!

Men så hadde jeg sagt at det går helt fint. Eller hvertfall ganske så fint, for jeg kan ikke la det styre hele livet mitt. Og for dette er jeg vandt til, og må jo bare leve med det. Og så har jeg en god mann som slår meg... hehe... Ja faktisk, hardt med knyttnevene. Og det hjelper en god del på smertene, og på krampene også. Du hadde sikkert syntes at det var vanskelig å forstå... og det kan jeg jo godt skjønne. For å bli slått skal jo ikke være godt. Men å "få bank" i ryggen er veldig godt når musklene der er så spente. Da blir de på en måte avspente, og krampene går fortere over. Så de siste kveldene har jeg fått "bank", og så en god hånd å holde i etterpå :)

Nå skal jeg snart legge meg. 
Jeg kjenner jeg gruer meg litt. 
Men jeg er veldig trett og lengter etter å sove.

Og ellers har jeg det supert ! 
Det er vår i luften,
og jeg koser meg en hel haug med to herlige små :)

Hvordan har DU det ?? :)
"Tørr" du fortelle hvordan du faktisk har det ?? :)

2 kommentarer:

  1. Ja det må være lov til å si hvordan en faktisk har det noen ganger.
    Blir vel litt værre visst en snakker om det hele tiden.
    Høres så vondt ut. Godt du har en mann som "slår deg" når du trenger det.
    Har litt urolige bein noen ganger etter jeg har lagt meg, fryktelig vanskelig
    å få sove da. Så jeg forstår absulutt at det er slitsomt for deg.
    Så jeg skulle så inderlig ønske at du på et eller annet vis kunne blir bedre
    Aller helst bli helt frisk. Håper du hadde ei ganske god natt.
    Ja vi er på ferie, er i Spania på "sykebesøk" Så i dag skal vi vaske veranda,
    kaste gamle uteplanter og vaske litt inne. Tirsdagen hjalp jeg henne å dusje
    Hun klarer ikke det alene for tiden. Men det er utrolig hva hun faktisk klarer til
    å ha hatt hofteoperasjon for ca en mnd siden. Så i går ble det tur ut på marked
    og middag på spansk rest. Litt slitsomt å få henne opp trappa etterpå i rullestol
    Men det gikk veldig godt likevel.
    Ønsker deg alt godt og Guds rike velsignelse :)

    SvarSlett
  2. Innimellom seier eg det.. akkurat slik det er ..
    Men vi er vel oppdratt til å ikkje dele for mykje.
    Vekene fyk av stad og eg rekk ikkje alt eg burde skulle verken på jobb eller heime..
    innimellom lurer eg på kvar eg sjølv vert av opp i alt dette..

    stor KLEM med håp om ein god dag for oss begge :-)

    SvarSlett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)