3 åringen vil, men villikke...

Telefonen ringer ikke.

Mammaen går på kjøkkenet og henter litt vann. Hun er tørst etter turen. Mammaen drikker litt. Ser på telefonen. Den er på. Ingen ubesvarte anrop. Nei den ringer ikke. Den kommer ikke til å ringe. De skal ringe hvis det ikke går greit etter en halv time. Nå er det en halv time siden. En halv time siden mammaen sa ha det. Ha det til ei trist jente i barnehagen. Det skar mammaen i hjertet. Mammaen får vondt av triste avskjeder.

"Nå kan Hanne i banehagen" sa ei solstråle i senga i dag morges. " Milla må ikke ta koppen min vet du" fortsetter solstråla, som har våknet en time tidligere enn vanlig. "nei Milla må ikkje ta koppen din, men du må dele med Milla sant, kvar sin gang" Svarer mammaen, og løfter det lille bustetrollet opp av sengen. Når mammaen hentet 3 åringen i barnehagen i går, ville hun ikke hjem. 3 åringen hadde det altfor gøy i sandkassen med en av vennene sine. 3 åringen har det med å fortsette samtaler på morgener, akkurat der hun avsluttet kvelden før ;) Det er som om der ikke har vert en lang natt imellom ;)

Pappaen skal gå på jobb. "pappa kjøre Hanne i banehagen" 3 åringen står klar ved døren. Men pappaen skal ikke kjøre i barnehagen. For mammaen er ikke klar. Det er egentlig ikke 3 åringen heller. Og pappaen er sent ute. Det er ei stund siden pappaen kjørte i barnehagen. 3 åringen og mammaen har vert litt trege på morgenene de siste månedene ;) Men i dag har 3 åringen det travelt. 3 åringen vil i barnehagen med en gang. Men hun må vente litt....

Frukost. Ferdig påkledd. Så kan 3 åringen og mammaen gå. Mammaen skulle egentlig ønske de hadde vert helt klare når pappaen skulle kjøre. Det regner og blåser i dag. Høstvær ! MEN. Det er hvertfall ikke kaldt.

Fremme i barnehagen er 3 åringen helt klar !! vrenger av klærne og løper og banker på døren inn til avdelingen. "barnehagetanten" kommer ut. 3 åringen står og hopper på gulvet. Helt klar til å inn å leke. Mammaen synes det er fint. Så kjekt at 3 åringen trives så godt i barnehagen.

Men plutselig. Plutselig er det ikke fint lenger. Helt plutselig vil ikke 3 åringen at mammaen skal gå. Helt plutselig holder 3 åringen hardt fast i mammaen. Helt plutselig begynner 3 årngen å gråte. Mammaen skjønner ingenting. "barnehagetanten" skjønner heller ingenting.

Så mammaen må trøste litt. Kose litt. Si at mamma kommer snart tilbake. Si at 3 åringen skal leke masse og kose seg. "barnehagetanten" sier at 3 åringen skal få krysse seg inn i boken selv. Sier at de skal sette på gøy musikk. Sier at de skal leke gøy lek. Men ingenting hjelper. 3 åringen vil plutselig bare være hos mammaen sin.

"Eg kan bare ta ho eg" sier "barnehagetanten" og løsner 3 åringens grep rundt mammaens hals. "Nei, vil t mamma" gråter 3 åringen. Mammaen prøver å smile, og sier " mamma kommer snart tilbake vet du, mamma skal bare jobbe litt" Mammaen har sett at det er det alle andre mammaer og pappaer sier, om barnet plutselig ikke vil gi slipp. Men mammaen skal jo ikke jobbe. Mammaen skal bare hjem. Hjem og hvile. Ja, og hjem og prøve være husmor. Joda. Det er jo litt jobb. Hvertfall når leiligheten ser ut som den gjør i dag. Men likevel... mammaen MÅ egentlig ingenting. Likevel forlater mammaen en gråtende liten 3 åring.

Mammaen går forbi vinduet til avdelingen. Må vinke inn til 3 åringen. 3 åringen vinker tilbake. 3 åringen smiler litt også. Gjennom tårer. Men mammaen kan se at "barnehagetanten" kiler 3 åringen. Det er juks. Det blir ikke noe ekte avskjeds smil av det. Men det kan bli ekte glede av det etterpå, trøster mammaen seg med.

Mammaen går hjem. Går hjem med trette ben. Mammaen får litt trette ben når det gjør vondt i hjertet. Mammaen vet at 3 åringen koser seg i barnehagen. Mammaen vet at 3 åringen er glad i både "barnehagetantene" og barna i barnehagen. Og mammaen vet at de er glade i 3 åringen. Likevel er det tungt. Vondt å snu ryggen til og gå. Hvertfall når det er så unødvendig.

Mammaen tror kanskje hun vet litt av grunnen. Grunnen til at 3 åringen er litt rar denne uka. Litt ekstra lei av og til. " Hanne er leie" har 3 åringen sagt noen ganger denne uka. "hvorfor er du lei da vennen?" sier mammaen da. "Bestemor og bestefar" har 3 åringen svart med trist stemme. 3 åringen og mammaen reiste til bestemor og bestefar i Etne i helgen.

3 åringen og mammaen alene. Med buss. 3 åringen, mammaen og pappaen har hatt reise planer helt siden julen !!! Men enten har vinden blåst for mye eller/også har alltid noen vert syke :( Denne helgen var pappaen sliten etter mye jobb. Men 3 åringen og mammaen var i fin form. Endelig !! da ble det busstur ;) og 3 åringen stor koste seg i Etne. 

Endelig kom 3 åringen og mammaen seg hjem til den fine dalen , og de flotte og herlige menneskene der ;) Med bestemor, bestefar, tante, onkel og tante, og 2 kusiner. Og jammen kom der ennå en tante og onkel og 2 fettere. Så kjekt å ha alle på samme sted. 3 åringen koste seg også med å se på kuene, kalvene, sauene, hundene og ALLE kattene ;) 

 

Det var trist å si ha det. Veldig trist ! Det er trist å reise fra pappaen også, på fredagen. Men 3 åringen er vant til å si ha det itl pappaen. Og 3 åringen vet at han er der igjen, selv om det kanskje går en hel dag uten at hun ser han. 3 åringen ser nesten aldri bestemor og bestefar. Mammaen tror 5-6 ganger i året, blir "nesten aldri" for en 3 åring. Da blir det trist å reise ifra... Mammaen syntes også det var trist. Så hun skjønner at 3 åringen er litt ekstra lei seg denne uka. Og kanskje er 3 åringen litt mer engstelig for å si ha det, enn ellers....

Mammaen kjenner på det store ansvaret. Det enorme ansvaret det er å oppdra et barn. Å passe på et barn. Å ha ansvaret for et annet levende vesen. Et herlig lite vesen, som en dag skal bli stor. Og hver dag, hvert valg mammaen og pappaen tar, er med på å forme livet. Forme oppveksten til den lille 3 åringen. Valgene mammaen og pappaen tar, får konsekvenser.  Blir det en god oppvekst? Vond oppvekst? Det er mammaen og pappaens oppgave. Kan virke så enkelt. Og så utrolig vanskelig. Og så utrolig stort! 

Noen dager er det ekstra vanskelig. 
 Men en 3 åring kan ikke skjermes fra alt heller. 3 åringen må også lære at det går greit. Men det kan likevel være vondt ! Kanskje bør 3 åringen hentes tidlig i dag. Og kanskje har 3 åringen glemt hele gråte episoden, og vil ikke hjem fra barnehagen i dag heller...

Vanskelig å vite hva som kan sette vonde spor i et lite hjertet hos en 3 åring.  Mammaen tror egentlig ikke denne morgenen, denne dagen, vil sette så vonde spor.

Men hvem kan vite ?

Telefonen har ikke ringt.... ;)