Lykkelige omstendigheter !! ;)

"E d tongt" kommer det fra ei uskyldig lita snuppe i vogna. Ja vist er det tungt, å skubbe den store 3 åringen i vogna, opp en bakke. Tungt og unødvendig, tenker mammaen. Blir ikke akkurat lettere av at det er minimalt med luft i dekkene heller. "Ja du er gal tonge, nå blir mamma kjempe sliten" Svarer mammaen andpusten. "Jaja pytt pytt" kommer det fra vogna. 3 åringen sitt favoritt utrykk for tida. Pytt pytt kan du si, tenker mammaen og smiler, puster og peser. "Kom igjen" kommer det lett fra vogna, når mammaen sakker farten. "Kom igjen mamma, du vet du klarer det!" Mammaen må stanse helt opp, i det hun spruter ut i latter. "Du er meg en fine liten snusfornuftig, veslevoksen snuppa !! Du kunne gått sjøl, så hadde mamma sluppe skubbe deg" "Menne, ehh, eg e litt trøtte vettu mamma" Ja mammaen vet 3 åringen er litt trett. 3 åringen får bare hvile en halv time i barnehagen nå. Og når 3 åringen er ute og leker i sol og frisk luft hele dagen, da blir en trett. Det er grunnen til at vogna i det hele tatt er med. 3 åringn gikk selv til barnehagen i dag morges. Men Mammaen vet det kan være litt vanskelig å få 3 åringen til å gå hjem. Etter en lang dag i barnehagen. Hvertfall tar det ofte mye lenger tid, enn når 3 åringen får sitte i vogna. Og mammaen klarer ikke BÆRE 3 åringen hjem. Men mammaen. Mammaen klarer dette fint. Kjempe fint faktisk. Jo det er slitsomt. Men mammaen har krefter. Mange krefter. Og så deilig det er å bruke de !! ;) 

Mammaen har mye krefter for tiden. Så mye krefter at det er kjedelig å sitte ved pcen. Så mye krefter at det er gøy å gjøre andre ting. Aller kjekkest å ikke være hjemme i det hele tatt. Kjekkest å være ute, bruke kroppen, se mennesker, snakke med mennesker. Det er den ene grunnen til at der har blitt lite skriving i det siste. Den andre grunnen... Det er vanskelig å skrive på bloggen. Når hjernen kun er okkupert av ting som mammaen ikke ville skrive blogg om... ennå... Helt til nå ;)  (Og jo lenger tid det går, jo vanskeligere er det å komme med nytt inlegg. Så tusen takk til, Marit på Burktogblandet, som spurte etter meg....;)

For det er en grunn til at mammaen har mye krefter. Mammaen har vert i kjempe form de siste 4-5 månedene. Masse energi. Ingen vondter. ingen anfall. Mye bedre konsentrasjon, og hukommelse. Rart hvordan kroppen kan virke. Akkurat som om den vet hvilken verdifull bør den bærer ;) Og mammaen håper det varer mer enn 4 måneder til. Selv om der er en fare for at det blir litt verre til høsten igjen. Slik var det hvertfall sist.... Men mammaen prøver å ikke tenke på det. Mammaen bare nyter dagene. Og følelsene. Og kroppen som blir større....

De fleste vil vel ha en mindre kropp om sommeren. Men mammaen sin kropp skal vokse. Det er da også de eneste smertene mammaen har for tiden. Noen stikk i magen. Helt naturlig, når livmoren utvider seg ;) For mammaen er i lykkelige omstendigheter. IGJEN. Sykt lykkelige omstendigheter !! ;)

Mammaen. Som egentlig aldri hadde trodd hun skulle få bli mamma noen gang. Har fått bli mamma til den skjønnenste 3 åringen i verden. Det var et aldri så lite under for mammaen og pappaen. Den gangen. For 3 år siden. For lenge siden, sa legene at det ikke ville gå bra med et foster, med den medisinen mammaen må ha. Mammaen viste det. Helt fra hun fikk medisinen for 12 år siden. Det var trist å vite. Men pappaen hadde et barn, så helt krise var det ikke. Men plutselig var mammaen gravid. Et uhell var det. Og mammaen som hadde drømt om å få bli mamma ble så lei seg !! For mammaen viste jo at det ikke ville gå bra. Det ville ikke bli noe av babyen i magen. Det var en trist dag den gangen, den gangen for 4 år siden. Mammaen gråt. Når mammaen såg på testen som sa hun var gravid. En ting er å vite at en aldri kan bli mamma, noe helt annet er det å vite der er liv i magen som aldri vil bli noe av!! Men så sa legene :"Det vil trolig gå helt fint !" Legene viste mer da, enn 10 år tidligere. Så mammaen og pappaen kunne gråte og glede seg, i stedet, den gangen, for 4 år siden. Fordi de likevel skulle få oppleve noe de aldri trodde var mulig.

Nå. Gråter også mammaen og pappaen bitte litt. Ikke triste tårer. Glade tårer. Fordi de enda en gang, skal få oppleve et så stort under. Planlagt denne gangen. Men spenningen og håpet om at alt skal gå bra, er like stort som første gang!! Man vet jo aldri... men mammaen og pappaen har fått se. Et nytt stort under inne i magen. Den flotte 13 åringen i Mandal (Pappaen sin gutt) og den store 3 åringen i vogna skal få en lillebror !! ;)

Hanne gir natta kos til lillebror, som me gleder oss til å treffe i september ;)

Må forøvrig si beklager til alle blogg venner, for at eg har vert så elendig til å komme på besøk i det siste !! Skal komme sterkt tilbake ;) Og tusen takk til alle som stikker innom og besøker meg selv om eg ikkje skriver ! Veldig koselig å se at der er besøk selv om eg er fraværende !! ;) Men jo me har det altså veldig bra, og det håper eg alle andre også har !!