Trygghet og kjærlighet; det viktigste foreldre kan gi !! ;)

Det er helg, og i dag kommer den godt! ;) Yngve jobba bare halv dag i dag, for eg var så sliten, så han kom him så eg fikk sove. Me er nå ganske trøtte begge to, tror det blir tidlig kveld. Eller det vil sei, eg håper det hvertfall. Hanne sovnet endelig i 9 tida, men blir det som i går kan det likevel bli ei aktiv natt. Da sovnet og våknet Hanne utrolig mange ganger, frem til i 3 tida, kor ho endelig sovna.  Hanne er blitt forkjøla, og det er jo ikkje så lett å sove når nasen er tett og det gjerne svir litt i halsen og klør i øyrene (vet jo ikkje om ho har det sånn, men eg begynner å kjenne det slik, så det e godt mulig...)

Eg liker det dårlig når Hanne er sjuk, ikkje bare det at det er mer slitsomt, men eg får så vondt av ho. Eg gruer meg til ho kanskje blir virkelig sjuk ein gang, til nå har ho kun vert små forkjøla. Men ja det er jo slitsomt og da. I natt sprang eg frem og tilbake til ho i 4 timer. Ho dubba jo gjerne av, og sov i 15 - 20 minutt. Når eg vet at ho kan ha det vondt, da klarer eg ikkje la ho ligge å sutre. Det gjer for vondt i mammahjertet ;) 

Så da står eg der over senga da, til ho roer seg igjen. Ho klapper seg på ryggen, det betyr at ho vil at eg skal stryke ho på ryggen. Så seier ho "Be be", da skal mamma synge kveldsbøn. Så eg sang, og sang og sang ;) Uti de små timer og enda lenger enn det...Trettheten sank mer og mer på, og det begynte så smått å røyne på tålmodigheten og. Men mens eg så stod der med trøtte lukkede øyne, strøk Hanne på ryggen og sang "Kjære Gud eg har det godt" og "Eg folder mine hender små". "Hørte" eg plutselig ei anna stemme, og et gammelt gammelt minne dukka opp på netthinna. Der "såg" eg mamma som stod ved sida av køysenga til meg og lillebror min, og sang akkurat samme kvelds bøn med oss. Og eg kjente den utrolige gode gamle trygghets følelsen komme strømmende mot meg, den som bare mamma og pappa kan gi. 

Eg fikk tårer i augene der eg stod, av takknemlighet for den tryggheten me har fått vokse opp i. Mamma og/eller pappa har alltid vert der for meg, når eg har hatt det bra, og når eg har vert syk og/eller hatt det vanskelig. Og når de ikkje har kunnet være der fysisk, har eg likevel kjent den gode trygghets følelsen. Det er en trygghet som sier at eg ALDRI er aleine og det blei enda viktigere for meg å gi den tryggheten videre til Hanne. Og det minnet gav meg styrke til å holde på i enda et par timer, til Hanne endelig sovna, trygt og godt i 3 tida. For eg vet kor viktig den tryggheten er, den er det viktigste foreldre kan gi til barna sine. Det er en trygghet som vil følge en i alle hendelser i livet. Det er en grunn til at det på fagspråket kalles å gi barna "grunnleggende trygghet"! Den tryggheten har vert livsviktig for meg, noko som gjer det utrolig viktig for meg å gi den videre til Hanne. Derfor må eg stå og stryke ryggen hennes når ho er sjuk, og synge natta sanger til ho sovner ;)

Så uansett kor seint det blir i natt, så holde eg ut i natt og. For å gi den tryggheten er så viktig, og der er ikkje grenser for kor mye styrke som ligger i et mammahjerte!! ;) (Og så er det jo lørdag i måro, Yngve er hima så eg kan kvile masse!! ;)

(Eg er jo så heldig som har fått bli kjent med Gud og fått følt hans trygghet og kjærlighet og. Noko som virkelig anbefales ;) For da er du aldri aleine, uannsett kor aleine i verden du egentlig er/eller føler deg. Og når eg har kjent på den tryggheten og kjærligheten og vet den finnes, så er det jo en selvfølge at eg ønsker at Hanne og skal få kjenne den ! Den har og hjulpe meg i utallige situasjoner. Så HUSK: Om du tror det eller ikkje; DU er ALDRI aleine !! ;)

 God natt og sov godt ;)

 

 

<a href="http://www.blogglisten.no"><img src="http://www.blogglisten.no/connect/198781c8a3a20161c7bce77821da2add" alt="Blogglisten" /></a>