tirsdag 10. februar 2015

Lykkelig barndom ?


Det er tidlig morgen. 
Storesøster og pappaen er sendt ut i verden.
Lillebror, mammaen og to puser alene hjemme.
En smørprins pludrer i det han slipper puppen. 
God og mett, og vel fornøyd!
Prinsen er en stor sjarmør om morgen.
Ja egentlig det meste av dagen.
Men på morgen er han ekstra blid etter maten!
Han er ikke spesielt morgenfugl.
Noe mammaen takker og bukker for.
Da er det god tid til å vekke storesøster 6.45, 
og få litt tid med henne,
før lillebror trenger mammaen sin. 

Det er så koselig nå når storesøster har fått stor seng.
Da kan mammaen liste seg inn klokka 6.45,
og krype opp i senga til storesøster.
Det er en fin måte å bli vekket på, synes storesøster.
Å få krype intill mammaen og kose 5 minutt.
Og mammaen, synes det er kjempe kos hun også.
Så det har vert tradisjon, helt siden storesøster fikk ny stor seng i fjor sommer :)
(Det har jo hendt lillebror må bli med, 
men det er også kjempe kos,
synes storesøster :)
Når mammaen vekker pappaen klokka 7, 
ligger lillebror i vogga, og glipper med øynene , gjesper og "strekker ut".
Så blir han bare liggende der å glise, 
mens pappaen kler seg, 
og mammaen hjelper storesøster å bli ferdig.
Når pappaen og storesøster er godt og vel ut av døren.
Etter en masse susser og klemmer, og ha en fin dag ønskninger.
Da er det endelig tid for mat for lillebror.
Som ikke har spist på nesten 10 timer.
Og det er gutt som kaster seg over maten, 
når den endelig dukker opp forann ansiktet hans.
Men før den tid, 
er det knapt en sutre lyd å spore :)
Et tålmodig lite vesen,
og mammaen takker og bukker igjen !!

Så mammaen mater, 
ser Godmorgen  Norge,
og spiser selv restene etter den gode frukosten fra igår.
Gårs-nystekte rundstykke med eggesalat, og herlig juice :)

Så får lillebror ligge ved siden i sofaen litt, 
og tygge på en leke,
mens mammaen kikker litt på nyheter og hva er nytt på facebook,
 og begynner å skrive litt blogg  :)
Mens hun pludrer med lillebror i ny og ne....
Så begynner lillebror å bli roligere i sofaen.
Armene slutter å fekte,
bena slutter å sparke mammaen i siden.
Øynene bruker lengre tid på å blunke,
og lydene blir roligere, saligere.
"Nei du kan prøve holde deg våken litt lenger lillevenn!"
sier mammen , og kiler han litt på magen.
Da gliser lillegutt, før han resolutt vrir hodet til siden,
inn mot sofa ryggen,
og lukker bestemt øynene! 
Javel, da var det vel tid for dagens første hvil.
Og den pleier være den lengste,
så da må mammaen også benytte sjansen,
og krype i seng igjen :) 
Så da får blogg være blogg ei lita stund,
den forsvinner ingen steder....:)

Mammaen bærer en søvning liten gutt inn i vogga si.
der gjør han akkurat som i sofaen.
Vrir hode resolutt til siden,
og slukner :) 
Og så sover lillebror og mammaen. 
50 minutt,
så blir mammaen vekket av vill smatting fra vogga.
Lillebror fant hvis ut at frukosten ikke hadde vert stor nok. 
Skulle hatt litt til.
Da blir lillebror dradd opp i senga.
Mammaen er ikke helt klar til å stå opp ennå. 
Så lillebror får frukost nummer 2 i senga, 
liggende ved siden av mammaen.
Og der sovner de begge to :)
(men mammaen er våken lenge nok til at lillebror får en egen dyne! :)

Etter enda en liten time,
våkner mammaen,
og kikker rett inn i et herlig lite ansikt.
Et ansikt som ennå sover søtt.
De følelsene som banker på innsiden av brystet,
minner sterkt om forelskelse!
Mammaen stryker lillebror over kinnet.
En liten hånd kommer frem fra under dynen, 
og griper mammaens finger i halv søvne.
Og slik ligger de.
Mammaen blir liggende å se på denne skjønnheten,
mens de små fingrene hans har et godt tak rundt mammaens finger.
Og mammaen ser på mens skjønnheten langsomt våkner.
Han glipper med øynene,
men sperrer de opp når han får øye på mammaen sin.
Så brer det seg et digert glis over det fantastiske ansiktet.
Et glis som mammaen kjenner langt inn i margen.
Det blir et av disse øyeblikkene.
Disse øyeblikkene som varer evig,
og som mammaen ønsker å huske evig,
Og som hun håper vil være med å forme lillebrors fremtidige tanker om sin barndom !
Nei lillebror vil nok aldri huske dette øyeblikket.
Men mammaen håper at lillebror vil bære med seg opplevelsen av det,
følelsene!

  "Nettmette", en god blogger jeg følger stilte et spørsmål på bloggen sin her en dag...
Finnes det noe som heter en lykkelig barndom ?
Hva er en lykkelig barndom ? 
Jeg husker lite av min barndom.
Jeg vet jeg opplevde vonde ting.
Veldig vonde ting!
Men jeg kjenner at jeg opplevde mest gode ting !
Ikke fordi jeg husker det,
men fordi jeg føler det!
En kan ikke skåne barn for alle vonde opplevelser.
Det er mye barna må gå gjennom,
komme seg gjennom,
og på en måte må de gjøre det alene, 
selv om foreldrene står sammen med de.
Men jeg tror,
at når det blir overvekt av de gode følelsene...,
Når følelsen av kjærlighet, trygghet og tillit
kommer i overvekt...
så vil du sitte igjen med en lykkelig barndom.

Hvertfall håper jeg det :)

Hva tror du ?


Og jeg håper jo at vi klarer å gi barna våre en overvekt av de gode følelsene.
Selv om det må påpekes at langt fra alle morgener er slik som i dag !! :)
Der er skrik og skrål, og dårlig tid, 
og ei jente som ikke vil i barnehagen her i huset også til tider !! :)
Men min "mammajobb" er å prøve lage overvekt av de gode stundene!
Og jeg tror og håper at lykkelige foreldre, gir lykkelige barn :)




4 kommentarer:

  1. Hallo! Jeg gjør et forsøk på å legge igjen en kommentar. Koselig at du lenket til meg. Da føler jeg meg så beæret :-) Tror du noen har hatt en utelukkende lykkelig barndom? Jeg har ikke hatt det, men det ble folk av meg til slutt. Kanskje en trygg barndom er bedre. En barndom basert på omsorg, nærhet, voksne som ser deg, voksne som er der for deg og som tar imot alt du måtte komme med. Tror ungene dine er heldige som har deg, for makan til blide unger skal du lete lenge etter. Ser ofte bilder av dine blide unger på bloggtoppen, der vi to kjemper om de beste plassene :-) Ha en super dag. Klem fra mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja håper ikke det gjor noe, at jeg lenket til deg :) Jeg syntes du skrev et veldig godt inlegg, og viktig inlegg, og jeg er enig i det meste ! jeg tror det bare er definisjonen av begrepene, jeg ikke er helt enig i... Jeg hadde ikke en utelukkende lykkelig barndom. Som sagt opplevde jeg veldig vonde ting. Både i barndom og ungdomstiden. Men når jeg tenker tilbake på barndom og oppvekst, kjenner jeg likevel på en god følelse, noe jeg ville kalt lykke... :) Derfor tenker jeg på en lykkelig barndom. Men godt mulig at Trygg, er et bedre begrep. Og jeg tror foreldrene spiller den største rollen. Nei vi kan ikke ta bort alle utfordringer, og det bør vi nok heller ikke gjøre, slik du også skriver. Men det at vi er der, gir trygghet og omsorg... det tror jeg er avgjørende.
      Når det gjelder mine barn, så tror jeg egentlig det er jeg som er heldig som har dem. De gjør dagene så mye rikere og lysere !! Og ikke for å skryte over egne barn... ehh... men jeg tror de er over gjennomsnittet snille og blide. Noe jeg selvfølgelig takker og bukker for, siden jeg har under gjennomsnittet med energi :)
      En super dag til deg også!
      Klem tilbake

      Slett
  2. Jeg er sikker på at du er en super mamma, som gir barna fine opplevelser.
    Noe jeg husker med glede fra min barndom var da min mor og jeg bakte ting sammen.
    Det er alltid stas å få være med på slike ting. Turer i skogen eller på stranda.
    At noen har tid til en, alt det der er gode ingredienser til en fin barndom og alt det der
    tror jeg du baker inn.
    Klem fra Marit

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt du har troen på meg, tusen takk :) Hehe ja man prøver jo så godt man kan, så får en bare håpe det er nok :)
      God klem

      Slett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)