torsdag 26. februar 2015

Når mini blir syk...

Barnedåp, tur "hjem" til Etne, 
barseltreff, babysang,
4 års kontroll på helsestasjonen, 
en pappa som kurser seg, og jobber overtid...
Det har vert noen travle uker for mammaen, pappaen,
storesøster og lillebror!

Men plutselig stopper det opp!
Når lillebror vekker mammaen og pappaen midt på natta,
med en rallende pusting,
og mammaen finner ut han plutselig har fått 39,5 i feber.
Lillebror har aldri vert syk før.
og der var ingen tegn til sykdom når han ble puttet i seng på kvelden.
Så angsten griper mammaen og pappaen,
når det ikke hørtes ut som om lillebror fikk puste.
Lillebror gråter ikke,
det er han sikkert for slapp til.
Men lillebror stønner.
På hver eneste utpust stønner og raller det gjennom nesen hans.
Han har det ikke godt.
Og mammaen og pappaen har det ikke godt.
Det gjør vondt når minsten ikke er bra.
Langt inne i hjertet, og i magen kjenner mammaen det.
En redsel som får frem alle de verste tankene.
Mammaen gir lillebror paraceth for første gang.
Synes det er tidlig, men liker ikke at lillebror har feber.
Mammaen har alltid vert litt småredd feber,
feber er skummelt,
selv om hun vet feber egentlig er en slags "venn". 

lillebror sover nesten hele resten av natten.
Det gjør ikke mammaen!
Mammaen hører på ralling,
hosting,
tung pust, 
og ikke minst mangel på pust.
Og alle de verste tankene raser gjennom hodet, hjertet og magen hennes.
Men natten går bra.
Heldigvis!

Når det blir dag,
i går...
Ringer mammaen til lege,
og får komme nesten med en gang.
Det skal sjekkes når så små får feber,
og sliter med å puste.

Selvfølgelig viser lillebror seg fra sin aller beste side 
inne hos legen.
Feberen har forsvunnet igjen når morgenen kom.
Slik at mammaen ser ut som en hysterisk hønemor,
som ikke har hatt syke barn før.
Legen finner ingenting.
Fin CRP.
Og alt fint i ører, hals og lunger.
Bare litt slim..
LITT..!!!
Høres ut som han drukner, men det er bare litt slim !!
Joda hysterisk hønemor :)
Men legen er snill.
"Bedre å komme en gang for mye, enn en gang for lite"
sier han. 
Og ring igjen med en gang hvis sånn og sånn og sånn.....


Denne natten gikk også fint,
selv om minsten fikk feber igjen i går ettermiddag og kveld.
Men i dag, var den borte igjen.
Mammaen sov lite,
 for lillebror rallet og hostet enda mer enn før.
Og hadde mer krefter til å gråte også, når feberen forsvant !!
Og det gjorde storesøster også !!
Og i løpet av natten ble hun også for varm.


Så mammaen har vert alenemor med to syke barn deler av dagen.


Fra klokken 6 i morges.
Da ville storesøster stå opp,
med feber og rallende hoste.
Lillebror ville også opp da,
for han ville ha mat.
Joda han spiser godt heldigvis.
Når han først vil ha.....
Da er det verre med storesøster.
For hun vil ikke ha mat !
Og hun er jo SÅÅ mye tynnere enn lillebror,
så det er egentlig verre, selv om hun er større.

3 musebit av et knekkebrød til frukost,
3 musebit av en skive til lunch,
15 t-skjeer lapskaus til middag,
Noen biter gulerøtter og agurk med dipp til kveldsmat.

Storesøster har vondt i magen, 
klager hun.
Mammaen prøver å forklare at det er nok fordi hun ikke har spist.
Men det hjelper ikke.
Her må lokkes og lures og lirkes,
for å få inn den miste matbit!!

Hostesaft skulle også storesøster hatt,
men etter forsøket i dag morges,
har alle forsøk vert uten hell!!

Mammaen hadde lokket og lurt for å prøve få lillebror til å ta puppen,
og lokket og lurt for å få storesøster til å ta hostesaft.
Uten å lykkes,
før plutselig...
vil begge to på en gang.
Så lillebror henger i puppen, 
mens mammaen måler opp hostesaft i en teskje.
Sier "gap høyt opp, slik me gjer når du får tran, så svelger du det rett ned"
Storesøster gaper, og mammaen tar skjeen godt inn i munnen hennes,
mens hun balanserer lillebror på puppen.
Men i det storesøster får hostesaften på tungen, 
begynner brekningene.
Og mammaen blir de neste minuttene sittende i sofaen,
med en liten storøyd gutt hengende godt fast i puppen.
Mens hun prøver å fange opp all spy  som spruter,
med en kopp som tilfeldigvis stod lett tilgjengelig på bordet.
Stakkar storesøster brekker seg og brekker seg.
Der er jo ikke mye i magen,
så hostesaften, magesyren og bitte litt saft gjør vel ikke brekningene mindre.
Men det roer seg igjen,
selvfølgelig.
"Pust inn, pust ut, eg slappe av nå mamma"
sier storesøster.
Stakkar lille venn tenker mammaen.

Koppen med spy blir stående på bordet ei stund,
ei lang stund.
Mammaen har ikke så mye hverken ledig tid,
eller ledige hender.

Lillebror hoster,
og puster rallende,
og gråter mer i dag.
Vil bli båret,
hele tiden.
Med hodet trygt inn til mammaens hjertet.
Det er vel kjent,
og beroligende.
Å høre mammaens hjerteslag,
mens han blir båret rundt.
Akkurat som i magen, der alt var varmt, trygt og godt, 
uten smerter, pusteproblemer og ubehag.

Mammaen gru-gleder seg til natta som kommer.
Gleder seg til søvn,
men gruer for nattevåk med syke barn hun kan bekymre seg over.
Noen prøvde å trøste mammaen for et par år siden.
Når mammaen sa hun alltid ble redd og bekymret av den minste forkjølelse...
"Det blir fort bare en kjedelig vane!"
Fikk mammaen høre...
Vel mammaen har ikke kommet dit ennå,
hverken med minsten eller storesøster....
Men håper hun kommer dit snart :)

Hvordan har du det når mini er syk ??
Krise,
eller kjedelig vane ??


PS: Så gøy at så mange "ukjente" har lagt spor etter seg på forrige innlegg! 
Setter utrolig pris på dere "faste" lesere som er så flinke til å kommentere,
men er gøy å se spor etter andre også :)

10 kommentarer:

  1. Slitsomt med syke barn. Er ei god stund siden jeg hadde det sånn, men man husker jo noen
    strie runder med tette små eller omgangssyke osv. Ønsker deg god bedring med begge de to sjuklingene. Håper de kommer seg fort. Unner deg litt søvn innimellom slagene.
    Klem fra Marit

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det :)
      Joda litt søvn blir det ! På natta er det stort sett eg som tar barna,
      men mannen ble kalt hjem fra jobb tidlig i går, så eg fikk hvilt litt :)
      Klem

      Slett
  2. Svar
    1. Takk for det ;)
      Det går på fram, ellers er det bare eg som har vandt meg litt til det hehe...
      Klem

      Slett
  3. Ja det er vondt når de små er sjuke.
    Ønsker dere god bedring og Guds velsignelse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk ;)
      Joda det er vondt når de er syke,
      men går seg snart til håper eg :)
      God helge klem !

      Slett
  4. Fire barn fra seks til nitten og fortsatt har det ikke blitt noen kjedelig vane når de er syke. Minstemann har slitt med falsk krupp siden han var baby og noen ganger har vi sittet ute i vinternatta sånn at pusten skulle bli lettere. Det har blitt mange mange våkenetter, senest nå inatt. Jenta fyller nitten og de er i syden en gjeng. Jeg ved de skulle feire bursdag...og mamma hjemme i Norge får ikke sove ;). Tror aldri den kjedelige rutinen kommer jeg, ikke her i allefall. Men det blir mindre kaotisk når de er syke, og så kan de forklare hvordan de har det når de blir større, det er godt. Lykke til og god bedring til syke små. Snart er bassilluskene borte :). Pam

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff falsk krupp må være fælt for både liten og mammaen !! Husker eg satt barnevakt for en som fikk det, eg fikk jo nesten panikk, grusomt !! :) Gratulerre med 19 åringen, og så gøy for henne, men kan tenke meg det er vanskelig å sove for mammaen ja ! Eg er redd eg kommer til å bli sånn eg og, eller rettere sagt, eg er vel sånn hehe... De vil jo for alltid være barna våre, uansett hvor store de er :)
      Håper du har fått sovet litt i helga, og at 19 åringen har hatt ei fine helg !!
      Tusen takk, gleder meg til basseluskene flyr sin vei :)

      Slett
  5. Jeg er heller ikke glad i feber, og blir veldig bekymret når de er syke. Nå er storesøster endelig frisk, men hentet henne inn til oss de første nettene hun hadde feber, og det er jeg glad for, hun våkent opp på natten med masse feberfantasier, og da var jeg glad jeg var der med en gang. Nå har lillebror fått feber, men heldigvis ikke like høy dom storesøster. Han ligger trygt inntil meg så jeg kan passe på han natten igjennom :)

    God bedring! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det ;)
      Eg har også vurdert å ta storesøsteren inn i senga vår, i stedet for å¨løpe gjennom hele leiligheten 15-20 ganger i løpet av natta... Men har vert litt redd for at det blir vanskelig å få ho til å sove i ega seng igjen etterpå...samt at me sover ikkje så godt med flere i senga... så ennå så har eg løpt hehe... Men i dag er ho mye bedre, så satser på det tar slutt med løpingen snart ;) Men minsten er det godt å ha nær ja! Vår ligger i vogga tett inntil senga ;) God bedring til lillebror !

      Slett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)