søndag 8. februar 2015

Min mamma..., så meg..., og kjærligheten sendes videre ! :)

"Du er bestevennen min" Sier Hanne med kjærlig stemme, idet jeg tuller dynen godt rundt henne. "Og du er bestevennen min, for evig og alltid" Smiler jeg tilbake, og gir henne en god klem og en nasenuss... en nasenuss er to neser som gnis mot hverandre, for de som ikke viste det :) . Noen dager er jeg bestevennen til Hanne, og noen dager aldeles ikke !! :) Men i mitt hode er vi det alltid, og vi blir det alltid igjen, om Hanne noen ganger synes vi absolut ikke er det :) 

Nå er det sikkert en del som tenker, at det er feil å være bestevenner med barna sine. Men det kommer litt ann på hva en legger i det. Jeg har alltid sett på min mor som min beste venn. Og i det legger jeg at hun  har vert min nærmeste, og en person som jeg har kunnet si absolut alt til . Og ikke missforstå, jeg har og har hatt venner på min egen alder også, som har vert like nær meg, som jeg har kunnet fortelle alt til. Men mamma, hun har jo fulgt meg hele livet, og hun er der alltid tilgjengelig. Hun er en jeg ønsker å snakke med når det skjer noe fantastisk, OG når livet er et ork. Og vi bor langt fra hverandre, men snakkes stort sett flere ganger i uka, til tider daglig :) 

Og det er den nærheten, tryggheten og tilliten jeg håper mine barn alltid vil føle til meg. Den tryggheten på at de kan snakke med meg om alt ! Og jeg takker mamma for at hun har vert slik for meg hele livet !

Det er morsdag i dag :) Min egen mamma har jeg "hyllet" her på bloggen før, både her og her..... Og hun fortjener ikke noe mindre hyllest i dag !! Alltid like god !! Men Morsdag har gått fra å være min mamma sin dag, til å også bli min egen dag :)

Jeg er mamma selv. Og har vert det i 4 år nå !! :) Det å bli mamma har så uendelig mange aspekter med seg. Og jeg er så heldig å ha fått oppleve det 2 ganger, senest for bare 4 måneder siden. Og ja det er uendelig mye som kan sies om det å være mamma. Og det aller meste er positivt, fantastisk og flott. Men det er også andre aspekter. Som for eksempel:

# Det er slitsomt! Dra på tunge barnevogner er en ting, men du får aldri sovet ut !

#Det er en tålmodighetsprøve til de grader, enten det er minsten som skriker "uten grunn", eller et evindelig mas fra en 4 åring som vil ha kakao eller se film eller ha snop eller is.... you name it. Eller gjerne det verste er når 3-4 åringen vil gjøre selv, men blir rasende og hysterisk fordi hun ikke får det til, og våge deg om du prøver å hjelpe, da er H.... løs !!Og en er hvertfall ikke bestevenner på noen timer :)

#Det er et enormt ansvar. Og så mange valg en gjør som vil påvirke barna, kanskje for resten av livet!  Får de riktig mat, nok mat ..,. ?? For mye klær, for lite klær? Nok solkrem ? Skal hun få klatre i det treet alene ? Kan jeg slippe sykkelen ? Og den angsten som kryper i en, når barnet ikke har det bra. Om det så bare er et mystisk utslett, eller vondt i magen med ukjent grunn... Redselen som noen ganger tar en, tenk om det skulle skje noe alvorlig ? ! Det er en " angst" og et ansvar en bærer for resten av livet! (Og med det ansvaret ligger en makt. En makt til å bygge opp, eller ødelegge ! For mange skulle desverre ikke vert mødre, jeg håper jeg aldri kommer i den kategorien !! )

Men mest av alt er det fantastisk og utrolig å være mor! Det å se inn i et ansikt på en person som du har skapt. En person som kommer fra deg, som har vert en del av deg, og som du vil være en del av for alltid. Det er jo det mest naturlige som finnes, men likevel veldig spesielt. Og for meg er det utrolig spesielt, fordi jeg ikke trodde at jeg noengang skulle få bli mor. Svangerskap gikk ikke overens med medisinen jeg trenger, sa de. Men når jeg etter 10 års forhold ble gravid ved et uhell, så gikk det altså bra likevel !! Og nå har jeg fått 2 !!! :) Det gir livet en så fantastisk ny mening. Og for meg, ble det vel selve meningen akkurat når Hanne kom. Jeg hadde ikke gjort annet enn å kjempe for å bli frisk og fungere i mange år. Så ble jeg plutselig mamma, og livet fikk en ny betydning !! 

Den kjærligheten jeg følte første gang jeg fikk Hanne i armene mine, trodde jeg aldri var mulig å overgå. Likevel har den bare vokst til noe som nesten er ubeskrivelig. Jeg har prøvd flere ganger, å beskrive litt av det barna vekker i meg. Under skriblerier her på bloggen, er noe av det. Og det første jeg skrev, mens Hanne ennå var en del av meg. 

Og som man sår, så høster man.

Som den kjærligheten som strømmer mot en fra ditt barns øyne, når du sier god natt. 
Den lille varme hånden som søker din.
Det myke barnekinnet mot kinnet ditt.
Eller nesen som presser seg inn i halsgropen din.
Og hva sier vel ikke "jeg elsker deg" som et saftig snørr kyss midt på truten !! :)

Gratulerer med morsdagen alle mødre

og selvfølgelig min spesielt! :)


2 kommentarer:

  1. Et herlig innlegg.
    Ja det er veldig spesielt å bli mor.
    Og for deg var det jo ekstra flott, som du sier.
    Men jammen er det litt av et ansvar. Mine er voksne,
    vi gjorde så godt vi kunne, men ser nå at noen ting burde
    vært gjort anderledes. Det kan vi ikke forandre på,
    men vi kan fortsette å elske de resten av livet, og be
    om at de må finne den rette veien og leve det livet de var ment
    å skulle leve. Ønsker deg ei velsignet god ny uke :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh ja det er et stort ansvar !!
      Og det finnes vel ingen foreldre som ikkje gjør noen feil,
      og som skulle valgt annerledes.
      Og noen "feil" en gjør, er det nok ikkje mulig å se før i ettertid.
      En må bare håpe på at en ikkje gjør for mange og for store feil.
      Ønsker alt godt for dere og barna!!
      Ei velsignet god uke til deg og dine også :)
      klem

      Slett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)