En fredags kveld helt for meg selv... ;)

Har brukt en rolig fredags kveld på å kikke gjennom noen av mine gamle dikt. Jeg har skrevet en del opp gjennom årene. Noen ganske bra og en del ganske dårlige hehe. Men alle vekker følelser, for jeg husker så godt tilbake gjennom diktene. De vekker minner og følelsene jeg hadde da jeg skrev dem. Derfor er de uansett gode for meg, selv om de kan være elendige hehe. Dikt er en god måte å få ut og bearbeide følelser, noe jeg har hatt god bruk for de siste 15 årene. Men de siste 5 - 6 årene har det blitt noe mindre, selv om det tok seg opp igjen nå etter Hanne ble født. Det er en helt spesiell opplevelse å bli mor, som vekker utrolig mange følelser ;) Tenkte jeg skulle dele et dikt jeg skrev mens jeg lå på sykehuset, med svangerskaps forgiftning, og ventet på at Hanne skulle bli født. Veldig mange av mine dikt har blitt til på sykehus. Det har vel med alle følelsene det vekker, og all den tiden du som regel har ;)
Det er ikke noe kjempe bra dikt, men det betyr mye for meg. Og hva andre måtte mene om det er en av de tingene jeg prøver å slutte å bry meg så mye om ;) Men selvfølgelig kjekt om det kan gi noe til andre som leser det også! ;)

Kjære lille venn

Kjære lille venn der inne

Gjemt i fostervann og hinne.

I 7 måneder har jeg vert din verden,

Nå starter snart den store ferden,

Du tar et stort steg ut i livet,

Fulgt av min kjærlighet.

Mitt hjerte banker for deg,

Mitt blod frakter deg liv,

ennå er vi ett.

Men snart skal jeg få se,

hvem vi skal få leve med.

Jeg vil være til stede,

Gjennom din smerte og din glede.

Hvordan blir ditt smil,

Jeg vil følge det alle dine mil.

Fra det øyeblikk du ble skapt,

var mitt hjerte evig tapt,

nå vil du for evig bo i det! 

En flamme i hjertet som aldri vil slukke,

en åpen dør du aldri kan lukke.

Uendelig som universet, brennende som solen,

kjærlighet større enn alt på jorden.