tirsdag 26. november 2013

Å være venner, å holde hender, er sånn at du kjenner det gjør godt ! ;)

"Hanne, Hanne, Hanne" 
Hele forrige uke
ble me møtt av sprudlende glade, 
syngende og dansende unger, 
når me kom i barnehagen.  
(ja ltt denne uka også, men ikkje så voldsomt som sist ;)
Og Hanne, Gliser fra øre til øre.
Har ikkje tid til å gi ha-de kos 
til hverken mamma eller pappa.

Det er fantastisk.
Ikkje det å ikkje få ha-de kos altså.
Men det å bli møtt på den måten.
Å se de andre barna så glade for at Hanne kommer.
DE får klem ;)

Eg var jo litt spent forrige søndag,
 på hvordan det ville bli,
å få Hanne i barnehagen igjen da.
Nesten 2 uker syke-avbrekk i rutinen...
Det er ganske lang tid for en snart-3 åring.
Me har jo snakket mye om barnahagen.
Hanne snakker om mange av ungene der, hver eneste dag.
Så det er jo tydelig at ho koser seg masse der.
Sammen med GODE VENNER ;) 

Hanne såg ut til å kose seg denne veka og.
Men eg måtte jo spørre parsonalet også,
hvordan ho hadde vert etter ho kom tilbake.
Jo som ei solstråle, sa de. 
Og det var så kjekt å ha ho tilbake, de hadde virkelig savnet ho,
og de andre ungene hadde spurt etter ho kvar dag ! 

Er ikkje det skjønt ? 
Barn på 2 - 3 år,
som omfavner hverandre på den måten !? ;)

Hanne har jo vert så heldig,
som har blitt bestevenner med nabo gutten. 
De er jo like gamle. Og han er gull verdt  ;)
Ho slipper fort alt ho har i hendene hvis ho hører han utenfor. 




Og eg tenker...
Måtte det bare vare !!
Måtte det alltid være like lett for ho å få venner !!
For det er ingen selvfølge.

Mange barn går uten venner,
og mange barn blir mobbet og holdt utenfor leken.
Og eg håper inderlig at ho aldri 
hverken vil mobbe andre eller bli mobbet selv !!

Ho har hvertfall fått en veldig god start !
Og så tror eg at det er viktig at en som foreldre, følger med !
Kanskje kan du ikkje gjøre så mye for å forebygge at barnet ditt blir mobbet.
Det kan skje hvem som helst.
Det beste me kan gjøre er å sørge for å gi barna våre selvtillit,
slik at de tåler litt og ikkje gir opp.
Gi de en selvfølelse som gjør at de klarer snu ryggen til og ikke bry seg.
Og enda viktigere, finne en arena der de lykkes og har det gøy.
Og med det også finne en mulighet for vennskap.

Men eg tror gjerne det er mer en kan gjøre for at barna 
ikkje skal begynne å mobbe andre.
Her handler det også om de samme tingene, 
Gi barnet selvtillit,
 til hvertfall å kunne gå imot den som drar igang mobbingen. 
Mobberen får lite å si, 
hvis ikke andre stiller opp for den. 
Det er viktig med selvtillit, være trygg på seg selv...
Få en følelse av å være god nok.
Et barn som har det bra med seg selv,
har ikkje behov for å mobbe...
Har hvertfall vert teorien,
og det er nok ennå en del sannhet i det. 

 Men det er ikkje lenger bare de barna som sliter selv som mobber andre.
Nå er det tydeligvis like ofte, eller gjerne oftere,
de populære som blir mobbere.
Kanskje har de det ikkje så greit de heller,
men det handler også om holdninger.
 Og her kan så absolutt me som foreldre komme på banen. 
Barna lærer tross alt veldig mye fra foreldrene.
Også hvordan me SER på andre mennesker rundt oss.
Og de snapper kjapt opp hvordan me snakker OM mennesker rundt oss.
Å være gode forbilder er en av de viktigste oppgavene me har som foreldre!

Eg skjønner at det er vanskelig for mange foreldre
å tro, og å se at deres barn er mobbere...
Så en del foreldre trenger å åpne øynene,
og ta det alvorlig når skolen eller andre foreldre tar dette opp.
Og eg tenker at det MÅ jo gå an å SNAKKE med barnet sitt om dette.
Spesielt for foreldrene !
 Det er IKKJE LOV å stenge noen ute !
Alle barna er like bra !!
"Feil" bukse, jakke, sko eller hårfarge har ingen ting å si på personen !

Eg er så heldig at eg tror aldri eg har blitt mobbet.
Ikkje som eg har fått med meg hvertfall hehe...;)
Joda eg har blitt kalt GULROT (rødt hår :) og LYKTESTOLPE (høg, rødt hår, OG rødmer !! ;)
Og gjerne andre lignende ting også.
Men, slik som eg har oppfattet det hvertfall,
har det aldri vert ondskapelig mobbing.
Litt sånn småterging som eg lo av selv og ;)

Eg har alltid hatt gode venner, bestevenner.
På barneskolen var me bare mellom 12 og 20 på heile skolen.
Jada den er nedlagt nå selvfølgelig ;)
Me var bare to i klassen min. To jenter.
Og me var venner, slik me var med alle de andre på skolen.
Eg kan ikkje huske mobbing... Men me hadde jo ikkje så mange å velge mellom,
Så me lekte jo sammen.
På ungdomskolen ble me derimot 50, fordelt på 2 klasser.
Da var eg ikkje så mye med ho som hadde vert bestevenninen min i 6 år lenger. 
Me var nok ganske forskjellige ;)
Men eg fikk kjempe gode nye venner !! 

Eg skjønner at eg har vert heldig !
Mange ble mobbet før også, det er langtfra noe nytt problem.

Men det er jo så UNØDVENDIG !!
Og ØDELEGGENDE !!
Gi arr som kan ta mange år å lege, om de i det hele tatt kan leges.

Så eg skal hvertfall gjøre mitt.
Gjøre det eg kan for å forhindre og forebygge.
Det snakkes svært mye om lærere og skolen,
i diskusjonene om mobbing.
Og ja, de har et viktig ansvar,
og mange av de gjør en god jobb
en del gjør ikkje god nok jobb!!
Men det ligger faktisk et stort ansvar på foreldrene også !
Me må følge med, følge opp, og snakke med barna !
Hjelpe barna å bygge vennskap. 
Legge til rette for gode arenaer for å bygge vennskap.
Og skape gode holdninger.

Barn blir mobbet på skole,
på fritiden,
og det siste nå er nett mobbing.
Det er gjerne noe av det vanseligste,
for det er mye vanskeligere for foreldrene å se. 
Men det er så absolut minst like alvorlig og ødeleggende,
gjerne mer, 
for det skjer i offentlighet.
Men når barnet ditt er under 18 år,
kan du faktisk kreve innsyn i det de gjør.
Og for all del, 
snakk med de om det som skjer på nettet og det de skriver.

Snakker du med barnet ditt om mobbing ?

Eller blir det bare skolens ansvar ?

Og du... det er desverre mange voksne som mobber også...

ikke vær en av dem !! ;) 

Og våg å si til de som gjør det,

at det ikke er greit ! 

 

Nederste bilde er hentet fra facebook siden "Stopp mobbing i skolen"


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)