søndag 3. november 2013

HVIL I FRED...

På torsdag var det Alle Helgensdag. Og i dag er det tema for gudstjenester rundt i landet. Alle Helgen søndag. Dagen da me minnes de me ikkje har med oss her på jord lenger. Det er fint å ha en slik dag, en dag da me bevist kan tenke litt mer på de som ikkje er blant oss lenger. Tenne et lys og minnes. Det er godt! ;)


Men sorgen, den kjenner ingen merkedager. Sorgen og savnet kommer like sterkt andre dager, og uten advarsel.

Som de aller fleste, har eg også kjent på sorg i livet. Den første gang eg fikk merke ordentlig sorg, var eg bare 8 år. Min 3 år eldre storebror skulle ikke få være på jorden lenger. Å miste noen en er glad i. Det er ingenting som gjør mer vondt !! 
Men etter som eg har blitt eldre, har eg blitt mer og mer sikker på at det er ikkje slutt når me er "ferdige" her på jorden. Me reiser videre til et annet sted. 

Når eg var liten såg eg for meg Himmelens fantastiske hage. Det var flott, og litt godt å tenke på at storebroren min var der og hadde det bra. Men likevel så hjalp det ikkje så mye på sorgen. Sorgen over at han ikkje var der lenger. Sorgen er for stor når du er liten, tida er liksom for evig. Når du er liten finnes det ikkje så mye trøst i at me sees igjen en gang. 
Nå som eg har blitt eldre, har nok troen min forandret seg litt. Eg vet ikkje lenger hva me reiser videre til etter sjelen vår forlater jorden. Men eg er enda mer sikker enn eg var når eg var liten, på at livet er ikkje slutt. Me reiser videre til et annet sted. Akkurat hvor det er, hva det er og hvordan det ser ut, det aner eg ikkje. Men det er liksom ikkje så viktig for meg lenger. 
Nå finner eg trøst i at me skal møtes igjen. 
Når du blir eldre, så føles ikkje tid så evig lenger, som det gjorde når en var liten.

Eg tenker på flere i dag, som eg har vert glad i, nei som eg ER glad i. For de er der et sted, et sted me ikkje kan sjå. Kanskje kan de sjå og høre oss... det vet eg ikkje. Men eg er sikker på at de er der, og me skal sees igjen en dag. 

Og det håper eg alle der ute som savner noen , kan få kjenne trygghet om. Me skal sees igjen ! Selvfølgelig er det likevel ufattelig trist. Det å ikkje kunne snakke med den som er borte. Ikkje kunne se de. Ikkje føle de. Ikkje VITE... Eg kan kjenne veldig sorg noen dager. Men det hjelper litt, at eg vet de har det bra, og eg vet me sees igjen !! ;) 

Eg har tidligere skrevet 2 dikt om sorg og savn. Det eine har eg lagt ut HER tidligere. Det andre er det kun familien min som har lest, det skrev eg til storebroren min. I kveld får det også en plass på bloggen. For å minne han litt ekstra!


KJÆRE STOREBROR

En engel sovnet så altfor tidlig.
Du lukket øynene og reiste din vei.
Du var vist aldri ment for jorden.
Himmelens engler ventet på deg.

Dine varme øyne ble lukket.
Stilnet din trillende latter.
Ditt gode smil bleknet,
men aldri i våre hjerter.

Tiden tikker forbi,
tar bort mange minner.
Men tomrommet iblant oss,
det aldri forsvinner!

Men me bærer deg alle med oss.
Gjøymd innerst i hjertet
Og me venter på den dagen
Som skal ta bort all smerte

For me er alle sikre,
at ein dag sees me igjen.
I et land så nært , men likevel langt borte.
Det kalles himmelen.



8 kommentarer:

  1. Ja sorg griper dypt inn i ens liv.
    Du skriver så godt om det.
    Og du har virkelig fått erfart det.
    Er nok tøft som barn å oppleve slike ting.
    Godt å vite at en har et gjensyn å se frem mot.
    Ønsker deg ei god uke :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, ja det er veldig godt å vite at vi skal sees igjen ;)
      Ønsker deg og ei god ny uke !
      Klem

      Slett
  2. Nydelig dikt! Det er godt å minnes, og til tider også godt å savne, oppi det vonde. Ha en fin uke :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk ! Ja det er godt å både minnes og savne, å glemme er egentlig det verste !
      Ha ei riktig fin ny uke!
      Klem

      Slett
  3. Så fint du skriver, Åshild. Og det er så sant det du skriver også.
    Du har noen fine tanker som jeg kjenner meg igjen i.

    SvarSlett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)