tirsdag 14. januar 2014

KJÆRLIGHET.... vakreste ord på jord ;)

For 13 år siden var 14. januar en søndag. 
Den helgen husker eg faktisk ganske godt til å være så lenge siden, 
men det er nok fredagen den 12. og  lørdag den 13. eg husker aller best.

Det var en dag eg hadde ventet på lenge. Heile høsten. (egentlig heile livet ;) 
Og akkurat som i dag, var det kaldt og litt vind. Eg bodde i Sandnes da. 
Og fredag ettermiddag stod eg og ventet på toget fra Kristiansand. 
Utrolig spent !! 
Telefonen peip stadig, og var proppet med meldinger fra 

"Yngve X"...

Endelig skulle eg få sjå kim han virkelig var. 
Få sjå han live... Eg følte eg kjente han kjempe godt, 
selv om eg kun hadde snakket med han på telefonen ;) 
(Kan komme mye ut av en feiloppringing;)

Det eg husker aller best, er faktisk første møtet... 
Når han kom ut av toget...
 Første klemmen... 
Han lukta Fahrenheit (parfymen) og kald røyk hehe.... 


Og 2 minutt etterpå fikk eg mitt aller første kyss... ;)
Joda han var ganske frempå, og uskyldige meg ble litt feid av banen...
Og lørdag den 13...
fikk eg min aller første kjæreste ;) 

(Noen vil gjerne si det gikk i overkant fort, 
men eg kan forsikre om at der låg uendelig mange timer i telefon bak, 
for ikkje å nevne tusenvis av meldinger.
Så me var allerede veldig gode venner, og følte hvertfall me kjente hverandre godt ;)

I ettertid har eg alltid tenkt at 13 må være mitt lykketall,
selv om...
eg hadde løyet MYE om eg hadde sagt me har vert lykkelig ever after !! ;)
Me er ulike som natt og dag !
Me har nok vert i flere kriger,
og besteget flere fjell,
enn de aller fleste.
Men det er noe som har holdt oss sammen...
Noe som gjør at eg ikkje kan forestille meg et liv uten han.
Et usynlig bånd...
Høres sikkert veldig klisje aktig ut,
men det er faktisk slik det føles.
Han er familien min, og har vert det siden første gang eg såg han ! 
Hvis noe sånt som sjelevenner finnes,
så er HAN min !! 
I "krig" og kjærlighet ;)
Og en ting er sikkert...
Det blir bare bedre og bedre !! ;)

Etter 13 år er eg mer glad i han enn noen gang !!



Men eg må ta med at eg er nok litt "gammeldags"....
Når eg først gikk inn i et forhold,
så skulle det VARE.
Eg føler en i dag har litt lett for å hoppe i ekteskap eller hoppe i.... 
det å få barn sammen... ;) 
I hvertfall kan det virke sånn, når en ser på skilsmisse statistikken.
"En tredel av alle samliv ender i brudd. 
Men har en eller begge opplevd samlivsbrudd tidligere, 
vil hele to tredeler gå fra hverandre. 
Gresset er altså ikke grønnere på andre siden – snarere tvert imot."
(Tatt fra artikkelen "slik får du samlivet til å vare", 
Den tar for seg alle de gode rådene som eg ikke har plass til her,
men som så absolutt er verdt å lese!! ;)
Eg tror en kommer lenger med forholdet om en ser i øynene 
at forelskelsen kommer til å gå over,
eller hvertfall falme litt... eller mye ;)
Det kommer sannsynligvis også til å komme dager,
der du har lyst til å smelle til kjæresten/ektefellen din. 
Du er jo klar over at du skal leve tett med en av det motsatte kjønn,
så det bør ikke komme som en overaskelse hehe...
Selv om noen er så heldige at de skal leve med en av det samme kjønn,
så trenger det nok ikke være så lett det heller ;)
Og DA tror eg det er viktig at du er sikker på at det ligger et solid forhold, 
vennskap i bunn,
og ikke bare en heftig forelskelse.
Og at en går inn i et stabilt forhold med ÅPNE øyne,
og er forberedt på å jobbe med forholdet.
For forhold er ikke bare en dans på roser, 
det er noe en må jobbe med,
de aller fleste av oss hvertfall.
En må gi og ta en hel haug ;)

I tillegg til de 10 flotte punktene som kommer frem i artikkelen,
tror eg en kommer langt i et forhold med god gammeldags høflighet....
Ikke ta den andre for gidt, og skryt og ikke minst si takk.
Bare det å si takk for maten, 
eller takk for hjelpen...
Det varmer å bli satt pris på ;)
Det er trist å se at så mange går fra hverandre i dag.
Og mest trist der det er barn inne i bilde.
Jo eg vet det er mer og mer normalt,
og kanskje det gjør det lettere for barna.
Du blir ikke sett rart på om du ikke bor sammen med begge foreldrene dine...
Men eg tror likevel det påvirker barna,
spesielt om der er mye konflikter, 
og gjerne mest om konfliktene også omfatter barna.
Og selvfølgelig er det sårt å ikke få bo sammen med mor eller far....

Når dette er sagt så må eg også ta med at NOEN burde ikke være sammen !!
Om noe er mer skadelig for barna enn at foreldrene går fra hverandre,
så er det foreldre som IKKE har det bra sammen.
Parterapi kan hjelpe mange tror eg,
og det er viktig å prøve.
(Tror eg er sundt for ALLE forhold en eller annen gang ;)
Men i forhold der maktbalansen heller for mye den ene veien,
i destruktive forhold,
da finnes det en tid for å komme seg UT ! 
Ofte er det psykisk sykdom og/eller rus inne i bilde,  
de tingene går jo ofte hånd i hånd.
Eg har sett noen slike forhold,
på ganske nært hold....
Og det er trist og vondt å se på at mennesker ødelegger hverandre,
 eller at den ene ødelegger den andre. 
Det er fint og flott å ville hjelpe den andre,
slik det ofte er i slike forhold.
Men noen ganger hjelper en faktisk den andre mest,
ved å GÅ.


 ( Ofte trenger en hjelp til å komme ut av slike forhold. Mange kommuner har egne krisetelefoner eller pårørendesenter en kan ringe og/eller oppsøke. Men der finnes også landsdekkende telefoner en kan ringeblant andre Kirkens SOS 815 33 300 og Mental helse`s hjelpetelefon 116 123
Begge disse er døgnåpne)

MEN til syvende og sist er KJÆRLIGHETEN en fantastisk ting.
Det å få leve sammen med et annet menneske,
dele sorger og gleder og ikke minst barn,
det er fantastisk å få oppleve.
Og ikke minst verdt å ta vare på.

Men nå er der en del mennesker som velger å leve alene også.
Og det synes eg en skal respektere.
For de som ønsker der, må det jo være flott.
SÅ mange konflikter en slipper !! hehe... 
De har ikke noe mindre verdifult liv av den grunn ! 
Og de omgir seg så vist ikke med noe mindre kjærlighet heller ;)


Men hvis du er på leting,
men ennå ikke har funnet "den rette"
så håper eg han/hun dukker opp snart !
Alle som ønsker det fortjener å finne kjærligheten ;)
Det gjelder å ha øynene åpne,
kjærligheten kan komme når en minst aner det,
og på de mest utrolige måter/steder ;)
Og nettdating, som er så populert nå, er faktisk ikke så dumt...
En kan bli kjent med mennesker på en annen måte når en 
MÅ prate en del med personen før en møtes/blir sammen hehe...

Og vet du, det trenger ikke være en heftig forelskelse...
Et vennskap i bunn er likeså viktig.
For ja forelskelsen varer som regel ikke evig.
(Men er dere flinke, vil ofte forelskelsen komme tilbake i perioder ;)

En kan ikke gå rundt å være konstant stup forelsket i evigheter,
tror kanskje det kunne være helsefarlig hehe...



Lykke til med kjærligheten,
må dere alle leve lykkelig til deres dagers ende !! ;)

6 kommentarer:

  1. Gratulerer så mye med merkedagen.
    Mange viktige og gode ord om kjærligheten her.
    Min mann og jeg hadde 70 mil mellom oss hele tiden som vi
    var kjærester. Møttes selvsagen så ofte vi kunne, men det var
    jo ikke hver måned vi fikk til det. Det gikk i brev og en telefonsamtale
    i uka. Det var dyrt å ringe så vi måtte klare oss med ca 1/2 t
    Men brevene kunne bli lange. Tror vi ble veldig godt kjent på den
    måten. Kjente hverandre jo også fra før da jeg hadde bodd
    der han er fra og blitt kjent med han da. Men vi ble ikke sammen
    før et år etter jeg hadde reist derfra.
    Har selvsagt hadde være opp og nedturer, men vi visst den gang
    vi giftet oss at vi skulle holde sammen og jobbe oss gjennom det
    som evt måtte dukke opp. Og med Guds, og noen ganger andre
    menneskers hjelp har vi nå snart vært gifte i 30 år.
    Ønsker deg og din kjære lykke til videre i livet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det,
      og eg må gratulerer deg litt også.
      snart 30 år... det er flott ;)
      Og så er det så godt å høre at en ikke gir opp
      når en møter problemer langs veien !
      Masse lykke videre i livet til tid dere også !! ;)

      Slett
  2. Morsom forhistorie til hvordan du traff mannen din.
    Jeg har holdt sammen med mannen min siden 1990, så det har blitt en stund.
    Har faktisk levd mer av livet sammen enn hver for oss nå. Rart å tenke på faktisk.
    Men veldig greit. Fint å tenke på alt man har klart å jobbe seg gjennom og har klart av sammen.
    Fint innlegg du har laget her.
    Klem fra Marit

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja eg synes også det er litt morsom historie hehe...
      Me har ikkje kommet så langt som dere da,
      selv om eg føler eg har vert med han hele livet ;)
      Men er ikkje det litt trygt og godt?
      Og hvertfall om en allerede har jobbet seg gjennom
      noen problemer langs veien...
      Ha en fin dag,
      og masse lykke videre i livet ;)
      Klem

      Slett
  3. Svar
    1. Tusen takk for det ;)
      Ha en fin dag !

      Slett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)