Livets største mening, ligger i dei fineste og sterkeste ord !

Mens Hanne badet i dag, satt eg og nynnet.

 Eg gjer jo ofte det ;) Elsker å synge! Det hender ofte Hanne ber meg synge, men det hender også ganske ofte at ho ber meg la vær hehe... kan bli litt nok tror eg. Men i dag ba ho meg ikkje slutte, så eg nynna og sang litt av hvert. Plutselig, mens eg nynnet noen strofer eg dikta opp, dukket et par ord opp. Et par ord til en tone eg kjente igjen, men klarte ikkje å plassere.

"Finaste ord..."

Har du opplevd det noen gang? Et par ord, en setning eller en strofe som kommer, men som er så vanskelig å plassere. Eg kjente det irriterte ;) for eg kjente igjen ordene fra en sang, men klarte ikkje å huske hvilken. Det eneste som funker da er å gjenta ordene og tonene om igjen og om igjen. Så kommer som regel flere ord sakte men sikkert frem fra biblioteket i hjernen ;)

Og vist virket det i dag også.

Eg fikk frem heile setningen og så et vers. Men eg klarte ikkje huske hvilken sang det var. Så når Hanne var putta i seng,  måtte eg inn på nett og søke. Men teksten gav ingen resultat i google søk. Men plutselig dukket navnet Solveig Leithaug opp i hodet. Eg kunne ikkje plassere navnet med det samme, men søkte ho opp på spotify, og der fann eg svarene ;)(finner den desverre ikkje på youtube)

DEI FINASTE ORD

Dei finaste ord om kjærleik og von, 

er orda om Gud som gav oss sin son. 

En stjerne på Himlen en konge vert fødd, 

av ei krybbe, et kors, og ei grav vart han møtt. 

Dei finaste ord er til evig tid, lykt for min fot og et lys på min sti, 

dei finaste ord er levande liv, dei finaste ord seg fri.

Dei finaste ord om kongen som kom 

er dei som fortel at grava er tom,

 om mørket er mørkt så har eg erfart 

at dei finaste orda alltid skin like klart.

Dei finaste ord er til evig tid, 

lykt for min fot og et lys på min sti, 

dei finaste ord er levende liv, 

dei finaste ord set fri.

I 1988 gav Solveig Leithaug ut ei plate som het "Lys i et vindu". Den plata fikk eg ;) Det var nok noen år seinere, for i 1988 var eg bare 7 år. Men det var nok på ungdomskulen eg hørte på den tror eg . 

Nå er det LENGE siden.

Nå måtte eg høre den igjen, og minner strømmet på kan du sei ;)

Eg kom til sangen ..... Sterke ord

Plutselig såg eg for meg beste venninen min, ho satt ved pianoet og spilte de første strofene. De tonene brakte frem så mange følelser, de strømmet på. Den kjente gode følelsen av å få synge for Gud, og om Gud. For det var en sang me sang en del ganger, når me sang på møter. Snodig hvordan musikk kan få minner og ikkje minst følelser til å strømme så klart frem. 

Denne sangen brakte med seg gode minner. Veldig gode minner ;)

Eg var kristen når eg var liten. Eg var kristen på ungdomskolen og videregående. Ja eg er kristen ennå, men eg føler likevel ikkje det kan sammenlignes. Eg LEVDE som kristen før. Eg var veldig aktiv i kristen sammenheng på den tida. Sang i kor, sang i ei mindre sanggruppe som ofte sang på møter eller i kirka. Eg hadde og ofte andakt eller vitna på møter eller konserter. Eg fikk føle at Gud brukte meg. Og det er en fantastisk følelse. Som om selve livet har en opphøyd mening.

Når eg stod og sang med på plata nå, ble eg plutselig veldig trist. For eg kjente plutselig så tydelig at eg ikkje er der som eg trodde eg ville være i livet, når eg ble eldre. Når eg var yngre trodde eg alltid det var en plan med livet mitt. At der var et spesielt mål og en mening. At GUD hadde et mål og en mening for livet mitt. Livet mitt hadde så absolutt et mål og mening når eg var yngre. Men nå kjente eg, det er der ikkje lenger. Eg lever livet mitt, og eg er veldig glad i livet mitt og alle som er i livet mitt nå. 

Likevel ble eg trist. Og kjente plutselig en tomhet. Eller det vil si, eg la merke til en tomhet, som tydeligvis har vert i meg ei stund. Eg ser ingen mål... sammen med GUD. Selv om eg ser på meg selv som hverdags kristen, og "snakker med Gud" hver dag. Så er det ikkje lenger det samme. Det er lenge siden eg har kjent noe til Guds plan i livet mitt. Og det er lenge siden eg har søkt etter Guds plan i livet mitt. Som regel takker eg Gud for noe, eller ber om hjelp. Eg sier ikkje lenger " her er eg, bruk meg".  Det gjorde meg veldig trist. For eg har tidligere fått kjenne, at det finnes ingen bedre sted å være, enn i Guds plan med livet ditt. Og når du ikkje er der lenger, så føles det liksom så... så tomt.

Det å få føle du lever i Guds plan med livet ditt, det gir deg en spesiell følelse. Det er BRUK FOR meg liksom ;) Eg har ikkje følt at Gud har hatt bruk for meg på lenge ! Eg har ikkje tenkt på dette før, men nå kjente eg kor uendelig trist og tomt det føltes !!

Men mens eg stod der og sang, og kjente på disse følelsene, så slo plutselig en "tanke" ned i meg.

"Min plan for deg ligger ennå forann deg!"

Vet du ka ? 

Det fikk tårene til å renne ;)

 og eg kjente en sånn fred på at det ER faktisk bruk for meg... ennå. 

Eg kjente at Gud fremdeles har en plan for livet mitt. Og eg tror at Gud ennå kan bruke meg. 

Hva vet eg, kanskje han allerede gjør det ;)

Så nå er eg bare glad og ikkje irritert for sangen som var så vanskelig å finne ut av ;)

For det var den som brakte meg frem til dette. 

Det er faktisk litt sånn typisk Guds måte å gi en beskjed... ;) 

Og denne vissheten om at Gud har bruk for meg ennå. DET er en god følelse, 

en fantastisk følelse faktisk. Men det er også litt skummelt. 

For når du søker Gud og stiller deg åpen for at han skal få bruke deg, 

så vet du aldri hva som kommer. 

Det kan være spennende ting, men også utfordrende. 

Og det er kanskje noe av det som har dradd meg bort ifra veien.

Eg har kjent på en usikkerhet, ja nesten en redsel for å måtte gi opp noe...

kanskje eg ikkje er klar for å gå dit han vil,

kanskje eg ikkje vil gi slipp på noe han vil eg skal gi slipp på.

Følelsen av å kanskje miste noe.

Men eg vet jo...

at Gud GIR mye mer enn han TAR !!

Men eg kjenner også en annen følelse, som eg IKKJE følte når eg var yngre. Det er tankene om hva andre mener og synes om  meg, og om mine tanker og min tro. Det tenkte eg ikkje på før. Nei eg sang og vitnet med frimodighet ;) Eg brydde meg ikkje om eg ikkje var noe populær. 

Om noen syntes eg var "sånn kjedelig kristen" eller super kristen ... ;) 

Eg kjenner det er MYE vanskeligere nå. 

Tankene om hva andre tenker er blitt så store. 

Kanskje har det også vert med på å ta meg bort ifra planen, veien, målet. 

Men nå vil eg tilbake igjen, og da.... da må eg gi blaffen i hva noen kan tenke, tro og mene. Og gi blaffen i om noen ikkje synes eg er "interresant" lenger, eller synes tankene mine er "heilt på jordet" ;). 

Ja da må eg kaste meg i det, og gjøre det eg tenker er riktig.

Skummelt, men deilig og ;)

Og det trenger jo aldeles ikkje skje noko voldsomt. 

Eg trenger ikkje synge og vitne på møter for å kjenne og følge Guds plan. 

Det kan være så enkelt, eller eventuelt vanskelig...

som å skrive et inlegg om Gud på bloggen ;) 

Det kan hvertfall være det første steget ;)

Og i en av sangene på plata, synger Solveig Leithaug :

Take the first step. One day you`l be where you wanted to be.

You got to start with the first step.

Pray and you be given,

seek and you will find,

knock and it will open for you,

right now is the time

to take the first step ! 

Og vet du, Gud har en plan for livet ditt også, kanskje er du der allerede, eller kanskje venter Gud på at du skal ta kontakt ;) Uansett, eg har opplevd, eg har kjent, at å leve i Guds plan, er det aller beste stedet, og det mest MENINGSFULLE stedet å leve !! 

Så eg anbefaler virkelig å gå for det !! ;)

Og det burde jo ikkje være noe skummelt !

For Gud går jo med deg, og meg, hvert steg på veien ! ;)

Sangen fra Solveig Leithaug si plate,

som har betydd veldig mye for meg både før og nå, 

som eg har sunget ufattelig mange ganger, 

og som har vert med på å forme mitt forhold til Gud :

 Sterke ord

Her er eg igjen, o Gud.

Eg håpar det er greit.

Som oftast brukar eg å be den lista som du veit,

men no kjem eg for å sei deg noko du sa først til meg.

Du skal få høyra at eg elskar deg.

Eg elskar deg.

Eg er redd for sterke ord.

Men eg vil så gjerne bruka dei, for gleda er så stor.

Eg elskar deg, ingen kjærleik er som din.

Eg ville berre sei eg elskar deg.

Eg har tenkt på bodet ditt, å elska Herren Gud,

med hjarta, sjela. vitet mitt, men sanninga veit du.

Gud eg klarar ikkje elska deg, for eg sjølv vil vera størst.

Kun om eg mottek kjærleik frå deg først.

Kan eg våga sei Eg elskar deg.

Eg er redd for sterke ord.

Men eg vil så gjerne bruka dei, for gleda er så stor.

Eg elskar deg, ingen kjærleik er som din.

Eg ville berre sei eg elskar deg.