onsdag 17. juli 2013

Note to self : Gå aldri ut døren igjen uten nøkkel !!

"Hanne gulle jenta t mamma" "Ja du er gull jenta til mamma" ,svarer mammaen, og stryker 2 åringen over kinnet, enda en gang. Det er en time siden 2 åringen ble puttet i seng. Nå sitter 2 åringen i senga, smiler og triller mammaen rundt lillefingen. Mammaen klarer ikkje være så streng som hun burde, og pleier. Klarer ikkje la 2 åringen ligge å rope i 5 minutt, på enda en sang fra mammaen. Det har blitt mange sanger.... 
Men klokka 20.30 er det vist endelig natta for siste gang.

"Det jekke ba" Sa 2 åringen når me tidligere snakket om den grusomme opplevelsen 2 åringen og mammaen hadde før lunch i dag. Ja mammaen tror og det gikk bra med 2 åringen, spesielt siden det resulterte i at pappaen kom hjem fra jobb en tur midt på dagen. At 2 åringen fikk snakke i telefonen med sin sterkt etterlengtet bestevenn Mathias, som har vert på ferie i over ei uke. Og at 2 åringen nå får det akkurat som ho vil, når ho skal legge seg.
Jo det gikk veldig bra med 2 åringen. Hvertfall ser det slik ut nå.
Det er litt verre med mammaen !! :) Som opplevde de verste, mest sjelsettende minuttene på LANG tid !!

2 åringen og mammaen var ute og lekte i dag. Fint vær. Varmt. Endelig sommer ;) 2 åringen sprang litt rundt. Lekte med Tingeling. Mammaen rydda litt rundt omkring. Døra stod åpen. Me var jo bare rett utenfor. Så løper 2 åringen inn en tur. Mammaen tenker ikkje spesielt over det. Ser ho jo rett inne i gangen. Men så blir døren lukket... Mammaen rusler bort til døren. Snart lunch tid. Vil spørre om 2 åringen vil inn nå. Rekker frem hånda. Trykker ned dørhåndtaket. Drar døren mot seg. Den rikker seg ikkje !!!!!

2 åringen står på innsiden. Smiler. Leker med låsen. Det er vindu i ytterdøra vår (heldigvis). 2 åringen har aldri klart det før. Hverken låse, eller låse opp. MAKS uflaks at mammaen står UTENFOR døra, første gang 2 åringen klarer det. Mammaen får hjertet litt i halsen, men tenker at 2 åringen må jo klare å låse opp igjen og!!! Så mammaen prøver å si hvordan 2 åringen skal få det til, og oppmuntrer så godt hun kan. Men det er vist vanskeligere å låse opp, enn igjen. Etter 5 minutters fikling med låsen, og smilet på den lille jenta blir litt stivere, skjønner mammaen, dette går ikkje !

"Hanne ut mer, Hanne ut t mamma! " sier den skjønne 2 åringen med gråten i halsen. Mammaen sitt hjertet vrenger seg!!" Ja øyeblikk kan Hanne komme ut" sier mammaen. Smiler så godt hun kan. "Mamma skal finne nøkkel! " Sier mammaen. Men vet det kommer til å ta tid! 

Mammaen ringer naboen (Huseigerene). Kanskje de har en ekstra nøkkel . Mammaen får ikkje svar. Hun ringer pappaen! "Du må komme hjem. Hanne har låst seg inne!!" Ingen tid til forklaring. Pappaen jobber i Sandnes. Et stykke å kjøre! Når mammaen snakker i telefonen blir 2 åringen redd og begynner å gråte. Mammaen må snakke, og tøyse med 2 åringen hele tiden. Men 2 åringen begynner å bli lei. " Gå på rommet ditt" sier mammaen. "Du kan leke litt til mamma finner nøkkel ;)!" 2 åringens soverom er rett ved siden av gangen. 2 store vindu vender mot gaten. Det ene er litt åpent. Det er lettere å snakke sammen der. Smil. Le. Tøys. Titt tei i vinduet. 2 åringen ler. Snufser litt. Ler. Snufser litt. 

Minuttene går. Mammaen ser på klokka. Er nok ennå 10 minutt til pappaen kommer.

"Tutte !! "  2 åringens stemme skjelver. Tårer velter opp i øynene. " Hanne kan ta tutten, den ligger i senga vet du ;)!!!" Mammaens stemme er så lystig som overhode mulig. 2 åringen strekker den lille armen sin, inn mellom sprinklene. Armen er ikke lang nok !!!!! Tutten har landet mitt i senga denne dagen. "TUTTE!!" Tårene spruter fra øynene på en fortvilet 2 åring. "Men Hanne kan klatre opp i senga og hente den" Mammaens stemme er enda lystigere. "Ja! det kan du gjøre, du har klart det før !! ;) ;) !! "

2 åringen slutter å gråte. Klatrer opp i lenestolen på siden av sengen. Mammaen har hjertet i halsen. 2 åringen løfter foten over sprinklene. Men det er høyt! 2 åringen blir sittende å oppå kanten. Mammaen kan se at det er litt vondt, 2 åringen blir redd. Hun synes det er skummelt. Det gjør mammaen og. "Åh Gud pass på ho!!", tenker mammane. "Må holde deg godt fast nå vennen !, Så kan du støtte foten på tromma litt, så kommer du deg oppi" 2 åringen gjør det. Mammaen har hjertet i halsen. Tromma kan velte. 2 åringen kan falle i gulvet. Da vil alt bli enda verre!!! Men 2 åringen lander i senga !! ;) "Åh takk Gud", sukker mammaen.

Tutten. Kosefilla. Dukka. Alt får en varm omfavnelse. 2 åringen gråter litt i kosefilla. Knuger dukka godt inntil seg. Mammaens hjerte gråter. Men mammaen smiler. Roper Hurra! Og så flink du var. Og så videre.... Men 2 åringen fortsetter å snufse inn i kosefilla.

Det står en "handlekorg" med lekemat i senga. 2 åringen lekte litt der i dag morges. "Kan Hanne finne en gulrot?" Mammaen har fått en god ide. Håper det kan få 2 åringens tanker på noe annet. 2 åringen romsterer litt i korga. " De gujot" Smiler 2 åringen, og drar opp en leke gulrot. " Ja!" roper mammaen. Og håper pappaen kommer før de har gått gjennom alle grønsakene i korga....

Og det gjør han!! Er redd for at pappaen har sprengt de fleste fartsgrenser på veien. Men akkurat nå bryr ikkje mammaen seg om det. Mammaens hjertet jubler når BMWen kommer bortover veien. 

Med hjertet i halsen åpnes døren. Mammaen løper inn til senga og løfter opp gull jenta si !! Nå klarer ikke mammaen huske hvordan 2 åringen reagerte, mammaen var for opptatt i sin egen verden. Så godt å få holde gull jenta igjen, og gi en kjempe klem. Så må mammaen gi 2 åringen videre til pappaen. For tårene flommer over i øynene på mammaen, og hun vil ikkje at 2 åringen skal se det. 

Mammaen som har holdt smilet på plass i 20? 25? 30? 35? minutt, knekker sammen. Tårene velter frem og hun blir helt skjelven. Så mammaen må også få en klem av pappaen ;) Mens 2 åringen løper glad og fornøyd, vil ut å leke igjen ;)

I ettertid tenker mammaen at gulljenta hennes var vel aldri i noen stor fare. Men MYE KUNNE skjedd. Og bare det å se den lille 2 åringen så å skrike på mammaen sin, uten å kunne gjøre noe. Det var helt forferdelig. Nå håper bare mammaen at både hun og 2 åringen får sove godt i natt, vil ikkje ha noen mareritt! Og så vet mammaen en ting.... hun går aldri ut døra uten nøkkel igjen !!!

3 kommentarer:

  1. Hei :)
    Kunne ikke finne e-post adressen din, men hvis du kunne sende med adressen din på mail til meg så kan jeg sende gaven til deg :)
    silje.e.larsen@hotmail.com
    Klem

    SvarSlett
  2. Oj! Så godt det gjekk bra!!
    Opplevde ein gong å låse meg ute då eg trilla tur. Og det var før mobilen si tid i mitt liv. Men masse verre når barnet er inne og ein sjølv er ute. Godt det ikkje var vinter, for din del i allefall.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja eg er sjeleglad for at alt gikk bra !! Ikkje godt å vite ka en 2 åring kan finne på når ho er aleine... men jenta vår er VELDIG snill da, men en vet jo aldri... Huff ja det var verre før, når det ikkje bare var å plukke opp telefonen å ringe noen, glad eg hadde DEN med ut hvertfall ;)

      Slett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)