onsdag 6. mars 2013

Det var Gud som gjor det....! (et lite glimt fra ei sykeseng ein gang for lenge siden ;)

Det har blitt en del mer skriving om sykdom enn det eg hadde tenkt her på bloggen. Eg ville i utgangspunktet fokusere på livet, og alt eg skulle oppnå og oppleve FREMMOVER i livet. Men etterhvert som dagene går, går det mer og mer opp for meg at sykdommen er en del av livet, det er noe eg må leve med, og det nytter ikke bare å hoppe over de dagene som ikke er så gode. De må telle som en del av livet de også.

Men når det er sagt, synes eg vinklingen min på sykdommen, har vert alt for negativ. For gjennom de 16 årene eg har vert syk, har eg fått oppleve noen helt fantastisk enestående ting også.
I kveld er kroppen urolig, og eg orket ikkje ligge i senga og vente på at medisinen skulle virke så eg skulle få sove. Det tok meg tilbake til en annen gang eg ikkje fikk sove. Det var heilt i begynnelsen av sykdommen, ved et av mine første sykehus opphold. Det var seint på kvelden og alle pasienter låg og sov, bare ikkje eg. Eg låg og rista i senga, det var som en blanding av hip hop, disko og tecno som raste gjennom kroppen min. Sengegjerdene på sidene av senga var oppe, så eg ikkje skulle falle ut av senga. De var polstra med dyner, så eg ikkje skulle slå meg så veldig når armer og bein traff de med sterk kraft. En kraft eg ikkje hadde styring på sjøl. I rommet var et par sykepleiere, de stelte rundt meg og paste på meg og trøsta meg så godt de kunne. Eg hadde hatt kramper i over en time, og var totalt utslitt. De hadde gitt meg så mye stesolid de følte de kunne, uten at det hadde tatt bort krampene. Men eg var selvfølgelig blitt noe sløvet ned av det. Nå ventet de på en lege som var tilkalt for å finne ut om det var noe mer de kunne gi meg, som kunne stanse krampene.
Eg var totalt utmattet og fortvilet. Men kroppen ville ikke gi seg. Det endte med at eg ropte til Gud " Hjelp meg, eg orker ikkje meir" Selvfølgelig sa eg det ikkje høgt ;) Eg snudde meg mot nattbordet mitt, der låg bibelen min. Uten å tenke meg om, tok eg den og åpnet den på en helt tilfeldig side. (ikkje uten litt ekstra anstregelse, når armene helst ville leve sitt eget liv;) Eg leste det første som traff blikket mitt. " i fred vil jeg legge meg ned å sove, for du Herre, bare du lar meg hvile trygt" På sekundet låg kroppen min i ro, heilt stille i senga. Sykepleierene rundt meg såg mildt sagt sjokkert ut, og akkurat i det øyeblikket valgte overlegen å komme inn døra ;) Det var heilt tydelig at han skjønte at det var skjedd noe spesielt. "hva var det som skjedde ? " Spurte han. Eg prøvde å snakke til sykepleieren som stod nærmest, men stemmen bar ikkje. Ho kom nærmere og bøyde seg ned til meg, og eg fikk hvisket frem " Det var Gud som gjor det". " hva er det hun sier?" spurte overlegen. Eg husker så godt det først sjokkerte ansiktet til sykepleieren, så det flaue ansiktet når ho skulle gjenta det eg hadde sagt. "eh... ho mumla noe om at det var Gud som gjor det"
Det er det siste eg husker, før eg sloknet og sov den beste søvnen eg hadde hatt på lenge! ;) Det var en fantastisk opplevelse eg hadde, og som eg har fått dele med mange i ettertid. Det er noko å takke for! ;) Så sjølv om det har vert mye vanskelig, har det og vert heilt fantastiske opplevelser, som har endra mitt liv, og kanskje også påvirket andre ;) (nå må eg jo og tilføye at dette nok var et bidrag til at legene mer og mer trodde det var psykisk, men det er og en del av min historie som har gitt meg unike opplevelser ;)

Nå skal eg legge meg, og satser på at eg får sove godt nå. Og en kan spørre seg koffor ikkje Gud bare lot meg sovne i kveld i utgangspunktet, vel... kanskje fordi eg skulle skrive nettopp dette ;) Hvem vet.... ;) God natt !!! ;)

2 kommentarer:

  1. Hei Åshild. Jeg ble virkelig beveget da jeg leste dette innlegget om at det var Gud som gjorde det.Ja,det ligner på han å gjøre sånt.
    Takk for besøket på bloggen min. Alltid hyggelig med nye besøk. Jeg stikker helt sikkert innom deg igjen også. Skal ta meg tid til å lese mer her en annen dag.

    SvarSlett
  2. Kjekt å høre at det berører andre også å høre om dette, eg kjenner fremdeles den samme gode følelsen det gav meg, kver gang eg tenker på det. Tusen takk for at du stakk innom meg, og ikkje minst at du gidder kommentere ;) Hjertelig velkommen tilbake! ;)

    SvarSlett

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)