torsdag 21. mars 2013

Så fantastisk å bli hørt, trodd og forstått... på Nav!! ;)

Eg har ventet på denne dagen i 3 måneder nå, og grudd meg! Joda eg har hatt mange avtaler med Nav de siste 3 månedene, men de har alltid avlyst og sagt me måtte utsette det. Men når eg fikk ny time sist, fikk eg beskjed om at eg skulle få ny saksbehandler. Så eg har vert fryktelig spent, ka skjer nå? kommer eg igjennom til denne sakbehandleren? Eller står saken akkurat som før? Det pleier jo ofte gjer det, så lenge du kommer på det samme kontoret.

Men eg hadde et håp i dag, for nå var 2 gode legeerklæringer på plass. Fra fastlege og Nevrospesialist. Sistnevnte har regnet meg som minst 50 % ufør, og skriver videre at det er uvisst om eg vil kunne fungere i en mindre stillingsprosent, og enda mer uvist om der i det hele tatt finnes en stilling som kan tilrettelegges godt nok til at eg kan holde jobben. (måtte felle noen tårer når eg fikk den erklæringen, der var litt motstridende følelser ute og gikk, glede og sorg om hverandre ;) Og om det ikkje var nok med legeerklæringer, har min fantastisk gode mor skrevet brev til Nav. Der ho skreiv litt mer av historien min, hvordan det EGENTLIG har vert, og bekymringen for fremtiden. Og dette kan ikkje ha vert negativt for kravet mitt hvertfall !

For 2 minutt etter eg er innenfor dørene på Nav, kommer ei smilende dame mot meg. "Åshild?", "Ja" svarer eg, må smile tilbake og kjenner håpet stiger. Og derfra går det bare oppover. Ho er et prakteksempel på den utdanningen EG har tatt. Ho har lest papirene mine, hører på det eg har å si, gir utrykk for at ho tror på meg og forstår meg. Etter bare 20 minutt sier ho at nå kan me (Hanne måtte være med i dag og, men satt så fint med bordet og tegnet;) gå him og kvile oss. Ho skal ta det videre, ta saken opp i teamet og kjempe for meg. KJEMPE FOR MEG!!! Det har eg aldri hørt på Nav før. Eg måtte tørke et par tårer på Nav i dag og, men det var av takknemlighet! ;)

Så gjenstår det bare å sjå om ho får overbevist de andre, og skrevet en god søknad om uføretrygd. (det er jo desverre ikkje de som avgjer det, de får en jo aldri snakket med, så søknaden må være GOD!) Ho fikk ikkje tatt det opp før påske sa ho, det hadde eg da heller ikkje regnet med ;) Men det skulle ikkje ta så lang tid!!  Så nå er eg veldig spent på tida fremover, kanskje vente og kamp tiden snart er over... Krysser fingrene!! ;)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)