fredag 21. juni 2013

Inne dag med "Hakuna matata", dukker, Afrika og Amnesty

Av og til, kommer det veldig trege dager. Dager da mammaen sine bein, ikkje er sterke nok, til å bære mammaen sin kropp så langt. Dager da mammaen sine bein er veldig vonde og stive som stokker. Slike dager blir inne dager.
Noen ganger blir det en kjempe kjekk dag. Andre ganger blir det en "telle til 100" -dag. Alt etter som.... Men mammaen er heldig, som har en 2 åring, som er så snill og omtenksom!! Mammaen vet ikkje om 2 åringen skjønner helt. Men det er tydelig at ho skjønner litt.... "Mamma tosefille" 2 åringen brer kosefilla fint ut over mammaen sine bein. 2 åringen er så snill ! Mammaen skal få låne kosefilla. Kosefilla er magisk !!! Den kan ta bort all smerte!!!  Mammaen får tårer i øynene. Blir så rørt av sin lille engel. Det gir styrke til det meste. Selv om kosefilla desverre ikkje virker helt... :)

Da blir det inne lek. I stua spiller "tuna tata" (Hakuna matata, og mange andre sanger fra "løvenes konge") om og om igjen. På 2 åringen sitt rom synger Odd Børretzen : "Hvordan kommer edderkoppen hjem?"  En snodig sang, tenker mammaen. Men tida går alltid fortere med litt musikk.

Mammaen finner frem det rosa dukkehuset. Og en boks med små dukker, og masse klær. 2 åringen har ikkje lekt så mye med det før. Har vert litt for liten. Nå er hun stor nok. Det er gøy. Og det er like gøy, selv om lekene kommer fra Fretex og loppemarkeder.... ;)
1 time går fort, til av og påklednig av små dukker. Mammaen kler på. 2 åringen kler av... Mammaen tar litt bilder. Det syntes 2 åringen var kjempe kjekt. " mej bile mamma " 2 åringen er ikkje alltid så glad i at mammaen tar bilder lenger. Men når det var av dukkene, var det kjempe kjekt!!


















 Litt usikker på om eg synes denne berta her er et veldig passende forbilde for den lille 2 åringen min... Men eg er vel bare prippen ;) Den er veldig morro å leke med hvertfall ;)











Mammaen føler for en liten pause. Kommer med en unskyldning. Må på toalettet. Snart tilbake. Synker ned i sofaen etterpå, venter spent på hvor lang tid det tar, før 2 åringen kommer og leter. 10 minutt. "mamma mamma, affika affika, mamma, affika affika !! " For et par dager siden skjønte ikkje mammaen noen ting når 2 åringen sa det.... Men nå har mammaen skjønt. 2 åringen har blitt hektet på en bok. En diger tung bok om Afrika.

Mammaen sier den ligger i kassen med bøker. 2 åringen finner den. Må bruke alle krefter på å løfte den. Bærer den bort i sofaen til mammaen. "mamma æsa affika!?!"  "se mamma, nes-hon, se apekapp, åh enefant, kokkogije, sange, flohes, seba, pappagaye" Ja ho kan nesten alle nå. Og mammaen må se på hver eneste en ;) Afrika er et fantastisk kontinent!! (På noen måter hvertfall)

 Som liten drømte mammaen om å reise til Afrika. Drive hjelpearbeid. Barnehjem. Være misjonær. Mammaen håper hun kan få vise 2 åringen det virkelige Afrika en dag. Med alle dyrene. Og alle "mann å dame pynta se!". Ja de er mye flinkere til å pynte seg enn mammaen er, selv om de bor i ørken og jungel. (Nei alle i Afrika gjør ikkje det, Men de i Afrika boka vår gjør det  ;)




Det har vert en lang dag! Mammaen blir sliten av lange dager, når hun er sliten fra før. Og så hender det faktisk, at mammaen blir litt sånn sur-lei. Litt sur på kroppen. lei av å ikkje virke skikkelig. Lei av ynkelige små problemer.... små problemer som blir store når en ikkje kommer utenfor døra.....
Det er herlig med en 2 åring som vil låne bort kosefilla til mammaen. Som vil lese bok med mammaen. Leke med dukke med mammaen. Ta bilder med mammaen. Dekke bordet for mammaen..... Litt mer frustrerende når ikkje 2 åringen vil skifte bleie. Ikkje vil spise mat. Søler drikke på klærne, og vil ikkje ha på nye klær. Ikkje varmt nok til å gå rundt i bare bleia i dag!! Men det brydde ikkje 2 åringen seg om! På slutten av dagen ble det litt "telle til 100" - dag.  Men sånn er det vel for de fleste. Av og til??.;)

I et av mammaens sukk og stønn øyeblikk, sa telefonen "pip pip". En melding. En melding som gjorde at mammaen landet. Og sluttet å telle til 100... Men måtte sukke litt likevel.... Men av en grunn som fortjente et høyt sukk!! "Papua Ny-Guinea : Ny lov setter liv i fare. Stans henrettelse av 10 dødsdømte! Send Appell med navn" Underskrifts kampanje fra Amnesty . Mammaen har vert sms-aktivist ganske lenge. En måte hun KAN bidra på. (Er klar over at ikkje Papua Ny Guinea er i Afrika, men det hender det kommer meldinger angående Steder i Afrika også )


Noen dager er det godt å få satt livet litt i perspektiv !! ;) Me skulle ha gjort mye mer for verden rundt oss. Og vil anbefale alle andre også å bidra til denne flotte verden vår. Det er så UENDELIG mange måter å bidra på. Nesten litt for mange. Vanskelig å velge hvem en skal støtte. Hvor hjelpen kommer best frem. Men det er bedre å hjelpe et sted enn ingen steder !! ;)

Her er  en liste over hjelpeorganisasjoner eg har funnet som er medlem av innsamlingskontrollen:


Amnesty
Fokus
Foreningen for hjertesyke barn
Forut
Human etisk forbund
Kirkens nødhjelp
Kreftforeningen
Kreftsyke barn
Landsforening for hjerte og lungesyke
Landsforening uventet barnedød
Mot
Redd barna
Røde kors
Rådet for psykisk helse
Norsk nødhjelp
Norsk luftambulanse
SOS barnebyer
Unicef
Utviklingsfondet


En annen som ikkje kommer frem her, som ikkje er ute etter pengene dine.... er Frivillighets sentralen. Noe de fleste kommuner har. Der er det som regel bare kreativiteten som setter stopper for hvordan du kan hjelpe lokalsamfunnet!! ;)

Ønsker alle ei kjempe fin helg, med eller uten musikk, dukker, Afrika eller hjelpeorganisasjoner... Men ser ut til å bli inne vær, så da vil eg si dette er gode tips å tenke på .... ;)






























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Veldig koselig om du vil legge igjen et lite spor etter deg ;)